Uregistrert utvandring fra Norge. Kartlegging av omfanget
Working paper
View/ Open
Date
2024-01Metadata
Show full item recordCollections
- Notater / Documents [320]
Abstract
Et presist anslag på befolkningsstørrelsen er vesentlig for brukere av befolkningsstatistikk. I Norge,
der befolkningsstatistikk er basert på et kontinuerlig oppdatert befolkningsregister har vi en god idé
om hvor stor befolkningens størrelse er og hvordan den er sammensatt. Men, mangelfull
registrering av utvandring kan føre til at personer som har utvandret inkluderes i befolkningstallet.
Mangel på insentiver til å melde utvandring er en av grunnene til at en betydelig andel av de som
utvandrer, ikke registrerer dette i Folkeregisteret. De fremstår dermed fortsatt som bosatt i Norge,
selv om de har utvandret. Dette notatet kartlegger hvilke metoder som egner seg for å anslå
omfanget av uregistrert utvandring i Norge, og utforsker hvem som etter vår metode er antatt
uregistrert utvandret.
Uregistrert utvandring bidrar til overdekning av befolkningen, ved at antallet faktiske utvandrede
overstiger antallet registrerte utvandrede. Dette gjelder utvandring utover unntakene i
meldeplikten, som omfatter for eksempel utenlandsstudenter, vernepliktige, og norske diplomater.
Denne formen for overdekning påvirker ikke bare størrelsen og sammensetningen av befolkningen,
men også andre demografiske mål som fødsels- og dødsrater, samt befolkningsframskrivinger.
Det finnes enda ingen internasjonale standarder rundt identifisering av uregistrerte utvandrere i
befolkningsregistre. Dette notatet sammenligner forskjellige «signs of life» metoder, som er brukt i
litteraturen, for å estimere antall uregistrerte utvandrere i Norge. Metodene vi benytter inkluderer
data fra en rekke kilder over en 5 års periode. Vi definerer modeller etter forskjellige sammen settinger av datakilder og tidsavgrensninger som til slutt gir oss forskjellige anslag på det totalet
antallet uregistrerte utvandringer. Den første metoden vi benytter, er nullinntektstilnærmingen.
Denne metoden har minimale beregnings- og datagrunnlagskrav, og fungerer som et grunnlag for
estimeringsoppgaven. Videre bygger vi på nullinntektstilnærmingen ved å kontrollere for
husholdningsinntekt. Dette tillater en mer nyansert vurdering av sannsynligheten for at en person
uten registrert inntekt er uregistrert utvandret. Til slutt benytter vi oss av en såkalt «register-trace
approach», eller registermodellen. Denne metoden følger mønstre av inaktivitet i diverse registre
over tid, og identifiserer dermed personer som antagelig har emigrert, men som fortsatt står
oppført som bosatt i Folkeregisteret. Registermodellen er den metoden som gir det mest
omfattende bildet av uregistrert utvandring. Våre anslag tyder på ca. 0,44 prosent overdekning som
følge av uregistrert utvandring i Norge.
Videre i notatet analyserer vi de demografiske kjennetegnene til de antatt utvandrede. Vi finner at
problemet med uregistrert utvandring ikke er likt fordelt over befolkningen, noe som indikerer at
noen undergrupper er mer utsatt for avvik enn andre deler av befolkningen. Blant innvandrere er
overdekningen som følge av uregistrert utvandring betydelig høyere enn for befolkningen som
helhet, og utgjør 2,29 prosent av innvandrere i Norge. Av de antatt uregistrerte utvandrede er de
fleste arbeidsinnvandrere, og 62 prosent er menn.