Valgpanelundersøkelsen 2021. Dokumentasjonsnotat

Abstract

Valgpanelundersøkelsen ble gjennomført sommeren og høsten 2021. Formålet var å beskrive hvilke saker som opptar folk under valgkamp og stortingsvalg, og på hvilken måte man tilegner seg informasjon om dette. Valgpanelundersøkelsen 2021 ble finansiert av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 10 000 personer i alderen 18 år og oppover fra Folkeregisteret. Undersøkelsen ble gjennomført som en selvadministrert panelundersøkelse på web i fem runder. Datainnsamlingen i hver runde varte i én uke. Den første runden ble gjennomført i juni 2021, og den siste runden i november 2021. I den første runden av undersøkelsen fikk vi svar fra 31 prosent av utvalget. En del personer svarte kun på noen av rundene, og kun 11 prosent av utvalget svarte på alle rundene. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datainnsamlingsperioden. Det er personer i aldersgruppen 25–44 år og personer med lav eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen. Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene kjønn, alder, utdanningsnivå og landsdel. Vi finner avvik mellom brutto- og nettoutvalget når det gjelder aldersfordeling. De største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Skjevheter for kjennetegnene alder og utdanning er mer fremtredende når en sammenlikner fordelingene i bruttoutvalget med fordelingene blant de som svarte på alle rundene av undersøkelsen. For å korrigere for skjevheter i forbindelse med analyser anbefaler vi at det brukes vekter.