Fastlegers inntekter og kostnader 2020. En fremstilling av datakilder og tallgrunnlag

Abstract

Det var 4 930 fastleger per 31. desember 2020. Det omfatter alle fastlegene uavhengig av om driften ble organisert som enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller om legen er fastlønnet og ansatt i kommunen. Fastleger som startet driften i løpet av året er også med. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for disse fastlegene var 1 710 000 kroner i 2020. Bruttoinntekten omfatter alle typer skattemessige inntekter oppgitt i skattemeldingen, også inntekter som ikke har noe med fastlegeaktiviteten å gjøre, blant annet gevinst ved salg av eiendom, inntekt fra andre jobber, renteinntekter, aksjeutbytte og mye annet. Bruttoinntekten varierer mellom ulike grupper av fastleger. • Kvinnelige fastleger hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 1 500 000 kroner, mennene lå nesten 380 000 kroner over. • Fastleger yngre enn 30 år hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt litt under 1 250 000 kroner, fastleger 67 år og eldre lå godt over 2 000 000 kroner. • Fastleger med færre enn 750 pasienter på lista hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 1 400 000 kroner, de med 1 500 eller flere pasienter lå ca. 870 000 kroner over. Dette notatet gir en oversikt over fastlegers inntekter og kostnader. Hovedformålet er å gi et tallgrunnlag som kan være til hjelp i forhandlingene om fastlegers økonomiske vilkår mellom Helse og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen. Kapittel 1 og 2 omhandler bakgrunn for notatet og beskriver de ulike datakildene som er brukt. I kapittel 3 forsøker vi å finne frem til en populasjon med «representative» fastleger. Her settes det krav om at fastlegen har levert ENK-næringsoppgave og det utelates fastleger som er aktive deler av året, er under avvikling og er fastlønnet. Disse justeringene reduserer populasjonen fra 4 930 til 3 339 fastleger. Til slutt settes det minstekrav til driftsinntekt (600 000) og sum refusjoner fra HELFO (250 000). Dette reduserer populasjonen ytterligere og vi endrer opp 3 066 fastleger. Alle disse tre populasjonene brukes i ulikt omfang videre i notatet. I kapittel 4 ser vi på spredningen i fastlegenes inntekter og kostnader etter at vi har avgrenset populasjonen. Her vises antall fastleger med beløp på ulike poster og median, kvartiler og desiler for ulike variabler. For eksempel var gjennomsnittlig bruttoinntekt for populasjonen som omfatter 3 066 fastlegene 1 898 000 kroner, mens median bruttoinntekt var om lag 150 000 kroner lavere. I kapittel 5 viser vi utviklingen fra 2016 til 2020 for ulike variabler. Gjennomsnittlig bruttoinntekt økte med 11 prosent siste år, og med 21 prosent i siste fireårsperiode for populasjonen som omfatter alle fastleger per 31.12. de respektive år. I kapittel 6 ser vi nærmere på fastlegenes lønnsinntekter. De fleste fastlegene er selvstendig næringsdrivende organisert som enkeltpersonsforetak, men noen fastleger er ansatte som fastlege i avtalekommunen, andre er ansatt i eget (fastlege-) aksjeselskap og mange fastleger har flere ulike jobber som de mottar lønn for. Blant de 4 930 fastlegene per 31.12.2020 var det 3 325 fastleger som hadde én eller flere lønnstakerjobber fordelt på 2 141 avtalte årsverk. En veldig stor andel av disse årsverkene var innen fastlegenæringen «86.211 Allmenn legetjeneste». I kapittel 7 forsøker vi å finne ut mer om fastleger som var organiserte som aksjeselskaper. I kapittel 8 fordeler vi fastlegene i to grupper avhengig om de har spesialisering i allmennmedisin eller ikke. Av totalpopulasjonen på 4 930 var det 63 prosent som har en slik spesialisering. I siste del av notatet vurderer vi resultatene og presenterer muligheter for videre analyser.