• Bør k-sektor stabilisere konjunkturene i en liten åpen økonomi? 

      Bjørnstad, Roger (Journal article; Peer reviewed, 2003)
      Til tross for en økning i den samlede bruken av oljepenger på 20,5 milliarder 2004-kroner i Bondevik II-regjeringens tre budsjetter, har budsjettpolitikken virket om lag konjunkturnøytralt i hele denne perioden. Årsaken ...
    • Debatten omkring Solidaritetsalternativet : lønnsdannelsen i industrien - uendret også i perioden 1995-1997 

      Bjørnstad, Roger (Journal article; Peer reviewed, 1998)
      Solidaritetsalternativet bør ses på som et viktig bidrag i å bevare det norske lønnsforhandlingssystemet. Men det kan synes som at man med Solidaritetsalternativet har hatt et mer ambisiøst mål, å bidra til en enda ...
    • Den norske modellen for lønnsdannelse : enda viktigere etter ny politikk 

      Bjørnstad, Roger; Nymoen, Ragnar (Journal article, 2007)
      Innfasing av oljepenger innebærer høyere lønnsvekst. Et viktig mål for den økonomiske politikken er å hindre at dette gir store omstillinger i norsk økonomi. I denne artikkelen viser vi hvordan Den norske modellen for ...
    • Desentralisert lønnsdannelse : avindustrialisering og økt ledighet selv med et tøffere arbeidsliv 

      Bjørnstad, Roger; Johansen, Per Richard (Journal article; Peer reviewed, 2002)
      Det er for tiden et press for desentralisering av lønnsdannelsen i Norge. Argumentene er av mikroøkonomisk art, som at arbeidskraften lettere allokeres dit den kaster mest av seg. De makroøkonomiske konsekvensene kan derimot ...
    • Det enkle er ikke alltid det beste 

      Bjørnstad, Roger; Hungnes, Håvard; Tveter, Eivind (Journal article, 2007)
      I analyser over sammenhenger i økonomien er det svært viktig å ikke forkaste forklaringsfaktorer før en har kontrollert for andre forklaringsfaktorer. Det finnes eksempler på at økonomer har utelukket viktige sammenhenger, ...
    • Er det strukturelle underskuddet et godt mål på den løpende bruken av oljepenger? 

      Bjørnstad, Roger; Prestmo, Joakim Blix (Journal article; Peer reviewed, 2010)
      Vi viser i denne artikkelen at skillet mellom strukturelle og konjunkturelle endringer i statens underskudd er svært uklart. Det avhenger av metoden for aktivitetskorrigering, sjokkene økonomien opplever og nøyaktig ...
    • Er statsbudsjettet godt tilpasset den økonomiske situasjonen? 

      Bjørnstad, Roger (Journal article; Peer reviewed, 2008)
      Trolig ble verken prognosene i nasjonalbudsjettet eller ekspansiviteten i finanspolitikken endret etter at den internasjonale finanskrisen eskalerte med Lehman Brothers-konkursen 15. september, selv om budsjettet ble ...
    • Finanskrisen : forsterket av doktrinen bak inflasjonsmålene : finanskrisen 

      Bjørnstad, Roger (Journal article, 2009)
      Lav og stabil inflasjon vil alltid være sentralt i utformingen av pengepolitikken, men finanskrisen viser at det nå har hatt en for sentral plass. Forankring av inflasjonsforventningene på et lavt og stabilt nivå sikrer ...
    • Hvor mye av et konjunkturelt sjokk fanges opp av aktivitetskorrigeringer? 

      Bjørnstad, Roger; Prestmo, Joakim Blix (Journal article, 2011)
      Aktivitetskorrigering av statsbudsjettet er vanskelig, men viktig. Aktivitetskorrigeringen bidrar til at de automatiske stabilisatorene i finanspolitikken får virke. Man klarer imidlertid ikke å fange opp alt i ...
    • Inflasjonsforventninger og pengepolitiske regimer 

      Bjørnstad, Roger; Cappelen, Ådne; Nymoen, Ragnar (Journal article; Peer reviewed, 2009)
      I denne artikkelen bruker vi inflasjonsprognoser fra de siste 30 år til å undersøke når forventningsfeilene har vært store. Resultatene viser at det er få år med overraskende store og gjennomgående forventningsfeil. Vi ...
    • Institusjoner i arbeidsmarkedet, lønnsdannelse og arbeidsledighet - Norge i et internasjonalt perspektiv 

      Bjørnstad, Roger (Journal article; Peer reviewed, 2005)
      Arbeidsmarkedet skiller seg fra andre markeder først og fremst ved at produktet som handles er menneskelig arbeidskraft. Når målet for et samfunn er at menneskene har det best mulig, vil det nødvendigvis eksistere ordninger ...
    • Økt sykefravær kan forklares med økt sysselsetting 

      Bjørnstad, Roger (Journal article; Peer reviewed, 2010)
      Sykefraværet svinger med konjunkturene, men har også økt over tid. SSBs sykefraværsmodell treffer det faktiske sykefraværet godt, og knytter begge fenomener til utviklingen i sysselsettingen. Flere teorier tilsier en ...