Er det strukturelle underskuddet et godt mål på den løpende bruken av oljepenger?
Journal article, Peer reviewed
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/177772Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Samfunnsøkonomen, Årg. 64, nr. 8 (2010), S. 4 – 13Sammendrag
Vi viser i denne artikkelen at skillet mellom strukturelle og konjunkturelle endringer i statens
underskudd er svært uklart. Det avhenger av metoden for aktivitetskorrigering, sjokkene økonomien
opplever og nøyaktig hvilke budsjettposter man velger å aktivitetskorrigere. Våre beregninger
viser at man med dagens metode ikke klarer å aktivitetskorrigere mer enn om lag halvparten
av de automatiske stabilisatorene. Dette innebærer at underskuddet øker i dårlige tider både før og
etter aktivitetskorrigering og selv uten diskresjonære finanspolitiske motkonjunkturtiltak. Dermed
bør man være varsom med å tolke det aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet som et mål for
bærekraften i offentlige finanser. Det er imidlertid viktig å foreta en aktivitetskorrigering av statsbudsjettet,
for hvis det strukturelle underskuddet øker i gode tider bør varsellampene lyse.
Beskrivelse
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.