Blar i Statistisk sentralbyrås publikasjonsserier / Published by Statistics Norway på emneord "VDP::Social science: 200::Economics: 210"
Viser treff 141-160 av 278
-
Kommuensektorens betydning for makroøkonomien
(Journal article, 2008)Virksomheten i kommunene utgjør en betydelig andel av BNP Fastlands-Norge og den kan ikke detaljstyres av sentralmyndighetene. Kommunene tilpasser seg endrede rammevilkår med en tidsforsinkelse, i motsetning til hva som ... -
Konsumprisindeksen justert for avgifter og energipriser
(Journal article, 2001-12)Det siste året har Statistisk sentralbyrå publisert tre nye indikatorer som er avledet av konsumprisindeksen. Publiseringen av de nye indikatorene har blant annet sammenheng med at Norges Bank i vår fikk i oppgave å ... -
Kontantstøtten - hva har skjedd med yrkesdeltakelsen?
(Journal article, 2000)Siden kontantstøtten innebærer at det har blitt mer økonomisk attraktivt å passe egne barn hjemme, er det av interesse å vurdere hvordan yrkesaktiviteten påvirkes av reformen. Statistisk sentralbyrå har innhentet data ... -
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner
(Rapporter;2002/15, Report, 2002)Denne rapporten beregner kostnadsbesparelser som kan oppnås ved å slå sammen to eller flere nabokommuner til en ny felleskommune. Beregningene viser effekter av flere eksempler på mulige sammenslåinger. Med utgangspunkt i ... -
KOSTRA - ny giv for sammenlignbar statistikk for kommuner og fylkeskommuner
(Journal article, 1998-11)Innrapportering av data fra kommuner og fylkeskommuner til staten er idag preget av et mangfold av rapporteringsordninger som i liten grad er koordinert og det er stor mangel på bruk av felles standarder og definisjoner. ... -
Kraftkrise i Norge?
(Journal article, 2002)Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for norsk industri og næringsliv. Sterk økning i elektrisitetspriser betyr økte produksjonskostnader (direkte eller gjennom alternativverdien av kraften). Lønnsomheten går ned, og ... -
Kraftmarkedet med nye rekorder
(Journal article, 2001)Norsk kraftproduksjon var 143 TWh i 2000. Det er ny rekord og 21 prosent mer enn i et år med normale nedbørmengder. Den høye produksjonen ga lave kraftpriser i 2000. Hittil i år ligger spotprisen på kraft 88 prosent over ... -
Krake søker make? : fordeling av ektepars yrkesinntekt 1973-1997
(Journal article, 2000)Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25 årene har hatt stor betydning for familienes økonomi. I denne artikkelen drøfter vi hvordan økningen i kvinnenes inntekt har påvirket inntektsfordelingen for ektepar. Spesielt ... -
Kredittilgang og husholdningers sparing
(Journal article, 2003)Vi har i de siste fem årene sett en vekst i kreditt til husholdningene som er nesten like høy som på midten av 1980-tallet. Den gangen opplevde Norge en kreditt- og forbruksvekst som førte til negativ sparing, og som ... -
Kunnskapens krav : om opprettelsen av Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå
(Sosiale og økonomiske studier;Nr. 103, Book, 2000)I boken Kunnskapens krav portretteres fremtredende sosialøkonomer og politikere i Norge i tiden etter krigen. Boken er historien om opprettelsen av Forskningsavdelingen i 1950 og etableringen av nasjonalregnskapet i ... -
Kva ligg bak utviklinga i klimagassutsleppa på 1990-tallet?
(Journal article, 2002)Utsleppa av klimagassane CO2 , metan og lystgass auka med 15 prosent i løpet av 1990-åra, men utsleppsveksten var likevel langt lågare enn den økonomiske veksten. Grunnen til at klimautsleppa ikkje auka like raskt som ... -
Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing
(Journal article, 2005)Spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 14,9 prosent i 1. kvartal 2005, mot 12,9 prosent i samme periode i 2004. Sparingen var høyest i 1. og 2. kvartal i årene 2002 til 2004. Husholdninger og ideelle ... -
Kvartalsvis utenriksregnskap
(Journal article, 2005)Formålet med denne artikkelen er å orientere om hovedlinjene i et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet. Bakgrunnen er at Norges Banks valutastatistikk er lagt ned. Omleggingen fører ... -
Kyoto-avtalen - nyttig eller bortkastet?
(Journal article, 2005)De globale klimagassutslippene vokser raskt, noe som blant annet henger sammen med den sterke økonomiske veksten i Kina og andre utviklingsland. Kyoto-avtalen, som trådte i kraft i februar i år, er verdenssamfunnets svar ... -
Kyoto-protokollen og internasjonal handel med utsleppskvotar : er marknadsmakt noko problem?*
(Journal article, 1999)Ein eksperimentell analyse viser at informasjon om forventa pris og handelsvolum hindrar store aktørar i å bruke marknadsmakt, det vil seie påverke prisen på utsleppskvotar til sin fordel. Dette skjer trass i at til dømes ... -
Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina : effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser
(Journal article, 2004)Etter at USA og Australia meldte seg ut av Kyoto-samarbeidet sitter Russland med nøkkelen til om Kyotoprotokollen skal tre i kraft; uten russisk ratifikasjon vil ikke protokollen bli bindende. Men selv uten russisk ratifikasjon ... -
Kyotoprotokollen, prisen på CO2-kvoter og konsekvenser for norsk petroleumssektor
(Journal article, 1998)Kyotoprotokollen gir begrensninger på utslippene av CO2 fra Annex B-landene. Ved hjelp av tilstrekkelig høye priser på omsettbare utslippskvoter kan Kyoto-kravet oppfylles. Denne studien ser både på hvilken internasjonal ... -
Labor market modeling recognizing latent job attributes and opportunity constraints : an empirical analysis of labor market behavior of Eritrean women
(Discussion Papers;No. 331, Working paper, 2002)Abstract: This paper analyzes labor market behavior of urban Eritrean women with particular reference to the impact of education, earnings and labor market opportunities. Unlike traditional models of labor supply, which ... -
Lange arbeidsdager for gårdbrukeren
(Journal article, 2003-12)Andelen heltidsbønder krymper stadig. Av ti norske gårdbrukere er bare fire heltidsbønder, to har inntektsgivende biarbeid og fire har annet hovedyrke. Blant dem uten melkekyr, eller med mindre enn 100 mål jordbruksareal, ... -
Lavinntektsgrupper på arbeidsmarkedet
(Rapporter;2009/19, Report, 2009)Arbeid blir gjerne ansett for det viktigste tiltaket mot fattigdom i samfunnet. I en del andre land forekommer en betydelig gruppe av ”working poor” (Shipler 2004). I det norske samfunnet med et godt regulert arbeidsmarked ...