Blar i Artikler i Samfunnsspeilet på tittel
Viser treff 36-55 av 495
-
Dagligdags og uutforsket : samboerskap ved tusenårsskiftet
(Journal article, 2003)Annenhver av oss har egen erfaring fra samboerskap. Langt færre, knapt hver femte, er samboere her og nå. De fleste av dagens samboerskap er ekteskapsliknende i betydningen av at de enten har vart i to år eller at det er ... -
Dårlig fysisk helse - ingen hindring for å jobbe? : eldre i arbeidslivet
(Journal article, 2009-03)Dårlig helse er en viktig grunn til ikke å være i arbeid. Dette viser analyser av aldersgruppen 40-79 år i LOGG-undersøkelsen. I høy alder betyr helse enda mer for yrkes- deltakelsen. Det skal en mindre helsesvikt til før ... -
Dårligere helse blant innvandrerne : innvandreres helse
(Journal article, 2011)I levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 framstår innvandrere som sykere enn befolkningen sett under ett. En lavere andel blant innvandrerne vurderer helsen sin som god eller meget god. En større andel betrakter ... -
Deltar vi mindre enn før - eller bare på en annen måte? : politisk deltaking
(Journal article, 2006)Fallende politisk engasjement. Synkende valgdeltaking ved stortings- og lokalvalg. Medlemsflukt fra de politiske partiene. Dette er et bilde mange kanskje har av nordmenns politiske deltaking. Det stemmer at trengselen ... -
Den "vanskelige" identiteten : seksuell identitet og levekår
(Journal article, 2010)Homofile, lesbiske og bifile har oftere symptomer på svekket psykisk helse enn heterofile. Dette er ett av de få sikre funnene om seksuell identitet i levekårsundersøkelsen fra 2008, der vi for første gang inkluderte ... -
Den europeiske samfunnsundersøkelsen
(Journal article, 2004)Et demokratisk Europa trenger pålitelige data om hvordan ulike land ser på seg selv og på omverdenen, og hvordan de er forskjellige i holdninger, preferanser og fordommer, og hvordan disse endres over tid. Den europeiske ... -
Den globale fruktbarheten på vei ned : fruktbarhet
(Journal article, 2002)Kvinnene i verden får i dag gjennomsnittlig to barn mindre enn de gjorde for bare noen tiår siden. Norske kvinner får gjennomsnittlig ett barn mindre enn de gjorde på 1960-tallet. Kina er et av landene med sterkest nedgang. ... -
Den kjønnsdelte arbeidsmarknaden
(Journal article, 2003)Noreg blir i internasjonal samanheng ofte rekna for å vere på likestillingstoppen (Vikan 2002). Kvinnene nærmar seg mennene sitt sysselsettingsnivå. Men Noreg har framleis ein svært kjønnsdelt arbeidsmarknad. Statistikken ... -
Den norske eldrebølgen : ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli
(Journal article, 2004)Alle land i Europa, i vest som i øst, kommer til å få en betydelig økning i antallet gamle, og i den andelen de gamle utgjør av befolkningen. Dette gir store belastninger på framtidas pensjonssystemer, og mange land er som ... -
Dessertgenerasjonen; lever lenger og jobber kortere : seniorer og arbeid
(Journal article, 2005-11)Et framtidig problem for Norge er at andelen yrkespassive øker samtidig som andelen yrkesaktive synker. Per i dag er bare én av tre personer yrkesaktive ved 66-årsalder, men nedtrappingen starter allerede ved 60 år. ... -
Det "lønner" seg å være mann : kvinners og menns lønn
(Journal article, 2010-02)Kvinner tjener 85 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 1997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har i Norge. Kvinner jobber i ... -
Det blir gjerne fars etternavn : hva skal barnet hete?
(Journal article, 2005-12)Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etternavn. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etternavn er best. Men, selv om nordmenns navneønsker varierer med bosted og ... -
Det er da de unge etablerer seg : høykonjunktur på boligmarkedet
(Journal article, 2001-09)Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett". Slik er det imidlertid ikke: Flest unge etablerer seg når prisene ... -
Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden
(Journal article, 2006-03)Etter mer enn 30 år med høyt kvalifiserte gjetninger, har SSBs kvalifiserte spåkvinner og -menn uttalt seg igjen. De ser ikke bort fra at norske kvinner i 2050 kan forvente å bli 94 år gamle, at innvandrerbefolkningen er ... -
Det gode liv - før eller etter tidligpensjonering?
(Journal article, 2001-09)Hvorvidt pensjonering oppleves som et gode eller onde har vært tema innen sosialpsykologisk forskning om overgangen arbeid – trygd. Spørsmålet har også politisk relevans, i det et premiss bak arbeidslinja i sosialpolitikken ... -
Det gode liv - men ikke livet ut : levekår i Longyearbyen
(Journal article, 2010-10)Eventyrlyst, natur og friluftsliv og tilbud om bedre jobb er noen av grunnene til at folk flytter til Svalbard. Lavere skatt og bedre velferdstilbud gjør at mange blir der i flere år, men få blir boende resten av livet på ... -
Det gode nabolag finnes mest på bygda : naboskapsintegrasjon i Norge - forskjeller mellom by og land
(Journal article, 2009-03)I nyttårstalen i 1995 etterlyste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland «nabokjerringa», et symbol på et trygt nabolag der folk bryr seg om hverandre. Intervjuundersøkelser viser at flere opplever samhørighet og ... -
Det skal holdes en folke- og boligtelling i november år 2001
(Journal article, 2001-11)Det er elleve år siden sist den ble holdt, det er 232 år siden første gang og denne gangen blir trolig den siste. Vi snakker selvsagt om folke- og boligtellingen. Den 3. november 2001 skal vi gjennomføre den 21. tellingen ... -
Det svinger i norsk økonomi
(Journal article, 2008)Norsk økonomi har nettopp vært gjennom nærmere fem år med meget høy vekst. Nå har det snudd, og verdensøkonomien opplever sterk turbulens. Statistisk sentralbyrås prognoser fra midt i oktober 2008 peker fremdeles i retning ... -
Det var på tide : framskrivning av innvandrerbefolkningen
(Journal article, 2006-03)– Flere miljøer i innvandringsdebatten har lenge kommet med antydninger om at vi kan si noe om hvor mange innvandrere vi vil ha i framtiden, men at vi ikke tør å fortelle det av redsel for konsekvensene av å vise hvor mange ...