• Bare halvveis i satsingen på barns psykiske helse : helsestasjons- og skolehelsetjeneste 

      Kjelvik, Julie (Journal article, 2007)
      I opptrappingsplanen for psykisk helse er målsettingen 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i løpet av tiårsperioden 1999-2008. Kommunene ser ikke ut til å nå målet innen 2008. ...
    • Barn bor med far når far bor med mor 

      Jensen, An-Magritt (Journal article, 2001)
      Barns familier har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Færre barn har gifte foreldre og færre lever i kjernefamilier overhodet, mens flere bor med enslige foreldre og med steforeldre. Bildet av barns familier, ...
    • Barnefamilier ivrigst på internett 

      Hendriks, Coen (Journal article, 2002)
      Familier med små og større barn var de som oftest leverte skjemaene til Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001) på Internett. Menn var ivrigere enn kvinner. Men Internett-brukere skiller seg ikke ut med spesielt høy eller ...
    • Barns levekår før og nå 

      Rønning, Elisabeth (Journal article, 2001)
      Hvordan har barn det i dag? Mye har skjedd siden min generasjons barndom på 1970-tallet til barndommen i dag. Blant annet har barns familier forandret seg mye. Færre barn har gifte foreldre, og flere barn opplever samlivsbrudd. ...
    • Blir det gutt eller jente? : barnets kjønn 

      Brunborg, Helge (Journal article, 2009)
      Foreldre i Norge er lite opptatt av om de får gutter eller jenter – de fleste ønsker å ha barn av begge kjønn. Kvinner med barn av samme kjønn får hyppigere ett barn til enn dem som har både gutt og jente fra før. ...
    • Det blir gjerne fars etternavn : hva skal barnet hete? 

      Wiik, Kenneth Aarskaug (Journal article, 2005-12)
      Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etternavn. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etternavn er best. Men, selv om nordmenns navneønsker varierer med bosted og ...
    • Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner : barn, familie og jobb - holdninger og praksis gjennom 30 år 

      Lappegård, Trude; Noack, Turid (Journal article, 2009)
      Mann og barn er fortsatt en del av livet for de aller fleste kvinner, selv om takt og form har endret seg. Dagens unge kvinner har langt større valgfrihet i forhold til både kvinnerollen og morsrollen enn hva deres mødre ...
    • Foreldre kommer sjelden etter : enslige mindreårige asylsøkere med oppholdstillatelse 

      Pettersen, Silje Vatne (Journal article, 2008-04)
      Noen enslige mindreårige asylsøkere som fikk oppholdstillatelse i Norge, har i ettertid også fått sine foreldre til landet. Det gjaldt ikke mange, kun 4 prosent i perioden 1996-2005. I de fleste tilfellene var det mor som ...
    • Færre barn med kontantstøtte : brukere av kontantstøtte 1999-2009 

      Hirsch, Agnes Aaby (Journal article, 2010-10)
      Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-pringer i 1999. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har andel barn i barnehage økt for hvert år, ...
    • Går økonomiske levekår i arv? : inntektsmobilitet mellom generasjoner 

      Epland, Jon; Kirkeberg, Mads Ivar (Journal article, 2010-06)
      Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak av sosialhjelp, dårlig yrkestilknytning og lavt ...
    • God relasjon? Det spørs hvem som spørres : forholdet mellom skilte foreldre og voksne barn 

      Herlofson, Katharina; Hagestad, Gunhild O. (Journal article, 2009-03)
      Hvem vi spør, er avgjørende for beskrivelsen av forholdet mellom skilte foreldre og voksne barn. Spør vi mødre og fedre, oppgir svært få å ha et dårlig forhold til sine barn. Spør vi skilsmissebarn, derimot, er historien ...
    • Hvor mange barnebarn og når? : besteforeldre og barnebarn 

      Noack, Turid; Dommermuth, Lars; Lyngstad, Jan (Journal article, 2011)
      76 prosent av mennene og 85 prosent av kvinnene født i årene 1940-1944 har så langt fått barnebarn. Halvparten av mennene var blitt besteforeldre da de rundet 60 år, og halvparten av kvinnene innen 57 års alder. 47 prosent ...
    • Jentene er mest hjemme : barn og unges tidsbruk 

      Vaage, Odd Frank (Journal article, 2002-10)
      Barn er hjemme 15 timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld står de opp tilsvarende seinere. En betydelig del av ...
    • : Jenter og gutter bruker tiden forskjellig : barn og unges tidsbruk 

      Vaage, Odd Frank (Journal article, 2002-10)
      Hovedaktiviteten til både barn og unge er skolegang. Svært få barn har inntektsgivende arbeid i vanlig betydning, men en stor del utfører oppgaver hjemme som de får betalt for. Både blant barn og unge er det jentene som i ...
    • Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk 

      Vaage, Odd Frank (Journal article, 2003-12)
      Det er ingen klare indikasjoner på at mediebruken blant barn og unge er sterkt medvirkende til å opprettholde sosial ulikhet. Likevel er det slik at barn av foreldre med høy utdanning og yrkesstatus bruker radio og trykte ...
    • Tre av ti enslige mindreårige får hjelp : enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet 

      Kalve, Trygve; Allertsen, Linda M. (Journal article, 2008-04)
      Hvor mange av dem som har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, får hjelp fra barnevernet, og hvilke typer barnevernstiltak får de? For første gang har vi en analyse som forteller noe om denne gruppen barn ...
    • Tryggere, men kanskje kjedeligere : barndom 

      Ellingsen, Dag (Journal article, 2008-06)
      Risikoen for at et lite guttebarn skal dø i en ulykke er i dag om lag en niendedel av hva den var i 1950- og 1960-årene. Også for jenter er risikoen sunket dramatisk. Barn drukner sjeldnere nå enn da, blant annet fordi vi ...