dc.contributor.author | Nordbeck, Ola | |
dc.coverage.spatial | Norway | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2017-10-20T11:16:15Z | |
dc.date.available | 2017-10-20T11:16:15Z | |
dc.date.issued | 2015-12 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-537-9275-0 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2461260 | |
dc.description.abstract | I 2006 publiserte SSB et notat med tittelen «Bygging i strandsonen» som beskrev en metode for å tallfeste byggeaktiviteten i strandsonen og andelen kystlinje som ligger innenfor 100 meter fra en bygning.
Etter 2006 ble det et økt fokus på tilgjengelighet for friluftsliv i strandsonen og som et resultat ønsket Miljødirektoratet å utvikle en metodikk for å tallfeste Nasjonalt miljømål 3.3. (Allemannsretten) og indikatoren: ”Andel av arealet i 100-metersbeltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig”.
I et samarbeid med Miljødirektoratet i 2008 utviklet SSB en metode for å kartlegge tilgjengelighet i strandsonen og i 2009 publiserte SSB statistikk over tilgjengelighet for første gang. Metoden er basert, prøvd ut og kommentert av flere aktører i strandsoneforvaltningen og innen forskningen.
Metoden tar utgangspunkt i bygningsregisteret fra Matrikkelen, 100 metersbeltet og høydedata fra Kartverket og SSBs arealbrukskart. Fra arealbrukskartet er dyrket mark, vei- og jernbanearealer samt bygningsomriss hentet. Ved bruk av GISverktøy (Geografisk informasjonssystem) genereres 50 meters sirkelflater rundt følgende bygningers (bygninger med privatiserende karakter) yttervegger:
• alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer
• industribygninger
• hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning
GIS blir deretter brukt for å slå sammen sirkelflatene også kjent som bygningsnære områder med dyrket mark, vei- og jernbanearealer og strandsonearealer. De strandsonearealer som ikke er beslaglagt av «tekniske inngrep» anses, i følge metoden, for å være potensielt tilgjengelige arealer for friluftsliv.
Ved å bruke grunnlagsdata for forskjellige år er det mulig å se på endringene i arealstatus over tid. For å si noe om kvaliteten på strandsonearealet for friluftsliv blir helningsdata generert basert på høydedataene og slått sammen med de tekniske inngrepene.
I 2015 brukte SSB den samme metoden for å kartlegge arealstatus og tilgjengelighet i 100 metersbeltet langs større vassdrag. Arealstatus i strandsonen og langs vassdrag var publisert som statistikk i juli 2015 og potensielt tilgjengelig strandsone var publisert som kartdata. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Miljødirektoratet | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Notater / Documents;2015/47 | |
dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Arealbruk | nb_NO |
dc.subject | Dokumentasjon | nb_NO |
dc.title | Tilgjengelighet i strandsonen og langs vassdrag. Dokumentasjon av datagrunnlag og metode | nb_NO |
dc.type | Working paper | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410::Statistikk: 412 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 26 | nb_NO |