• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Statistisk sentralbyrå
  • Statistisk sentralbyrås publikasjonsserier / Published by Statistics Norway
  • Notater / Documents
  • View Item
  •   Home
  • Statistisk sentralbyrå
  • Statistisk sentralbyrås publikasjonsserier / Published by Statistics Norway
  • Notater / Documents
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Omlegging av indikatorene for penger og kreditt: Harmonisering med internasjonale standarder og tilpasning til nye kilder

Brynestad, Eirin Ingvaldsen; Haugen, Anne Karin Linderud; Tangen, Anne Hege; Vegsund, Heidi; Østensen, Katharina
Working paper
Published version
Thumbnail
View/Open
NOT2019-09_web.pdf (2.407Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2598482
Date
2019-02-01
Metadata
Show full item record
Collections
  • Notater / Documents [987]
Abstract
Omlegging av rapporteringen fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, statlige

låneinstitutter og Norges Bank fra 2018 førte til at arbeidsprosesser, metoder og

programmer i pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk

kreditt måtte tilpasses nytt kildegrunnlag. Samtidig var det naturlig å vurdere

statistikken opp mot internasjonale standarder for å sikre best mulig tilpasning. Det

var en målsetning for arbeidet at endringene ikke skulle påvirke utviklingen i

indikatorene og at nye vekstberegninger skulle gi en forlengelse av tidligere vekstserier. Bakgrunn og formål med arbeidet er omtalt i kapittel 1. Kapittel 3 gir en

kort presentasjon av indikatorene, mens internasjonale forpliktelser og anbefalinger

er omtalt i kapittel 4.

For at pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk kreditt skulle

bli best mulig tilpasset internasjonale standarder, ble omfanget på finansobjektene

samt metoder endret. Påløpte, ikke-forfalte renter ble inkludert i innskudd i pengemengdestatistikken og i utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Videre

ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med

netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne

valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Dessuten

ble det besluttet å legge om rutinen for sesongjustering, slik at denne blir bedre

tilpasset den anbefalte løsningen fra Eurostat. For at endringene i objektsomfang

ikke skulle forårsake brudd i vekstseriene måtte vekstberegningen endres. Sertifikater og obligasjoner ble slått sammen for å tilpasses norsk lovgivning og for å

harmonisere omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt. Endringer

og anbefalinger fra arbeidsgruppa er oppsummert i kapittel 2. Endringer i objektsomfang er nærmere omtalt i kapittel 5, mens endringer i metoder er omtalt i

kapittel 6.

Arbeidsgruppa valgte bevisst å fravike de internasjonale standardene for verdsetting av finansobjektene samt for påløpte, ikke-forfalte renter på verdipapirlån.

Grunnet manglende informasjon i kildegrunnlaget, ble ikke påløpte, ikke-forfalte

renter inkludert i verdipapirlånene. Av samme grunn benyttes nå bokført verdi på

innskudd og utlån, og ikke nominell verdi som er anbefalt i standardene og som

tidligere ble benyttet. Fordi pålydende verdi gir et bedre bilde av gjeldsutviklingen

enn markedsverdi, blir verdipapirene fortsatt verdsatt til pålydende verdi, i strid

med anbefalingene for finansregnskapet. Avvikene fra standarden og begrunnelsen

for disse er nærmere omtalt under 5.2.

I indikatoren for samlet kreditt er det ikke gjort noen endringer i den utenlandske

kreditten. Det skyldes at kildene for utenlandsgjelden er uendret samt at endringene

i omfang og metoder i indikatoren for innenlandsk kreditt førte til at de to delene

av indikatoren for samlet kreditt ble bedre harmonisert. Ved gjennomgangen ble

det likevel klart at omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt ikke

er godt nok harmonisert i omfang. Arbeidsgruppa anbefaler derfor at omfanget på

de to delene av indikatorene for samlet kreditt harmoniseres bedre og at konsernlån

tas ut av indikatoren for publikums samlede kreditt. Dette er omtalt nærmere under

5.2.

For å forenkle produksjonsrutinene ble det besluttet å legge ned to serier for innenlandsk kreditt som viste seg å ikke ha noen regelmessige brukere. Dette gjaldt

seriene Vekst hittil i år og Tre måneders glidende gjennomsnitt og er kort omtalt

under 7.2.

Endringene har vært mange og til dels omfattende. Størst effekt på statistikken

hadde endringene i objektsomfang, som forårsaket i brudd i beholdningsseriene.

For pengemengdestatistikken ble likevel de største bruddene forårsaket av feil i

tidligere rapporterte innskuddsdata. Omfanget på endringene og tidligere feilrapportering, samt konsekvensene for statistikken og statistikkproduksjonen, er

omtalt nærmere i kapittel 7. I kapittel 8 er arbeid som gjenstår listet opp.
Description
Arbeidsgruppa vil rette en spesiell takk til Norges Bank som har gitt tillatelse til å publisere rapporten fra Utlånsbegrepgruppen som vedlegg til denne rapporten
Publisher
Statistisk sentralbyrå
Series
Notater / Documents;2019 / 9

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit