Blar i Statistisk sentralbyrå på tittel
Viser treff 341-360 av 4349
-
Boligprisene i Oslo på 1990-tallet
(Journal article, 2004)Hvor mye har boligprisene i Oslo steget siden oppgangen begynte tidlig på 1990-tallet? Har de steget mer enn i resten av landet? Har alle boligtyper i Oslo steget like mye i pris? Hvis ikke, hvilke typer har steget mest ... -
Boligprisenes utvikling
(Journal article, 2005)Boligprisene har steget mye i de siste tolv årene, og mange lurer på om prisene vil fortsette å stige fremover. Dersom det kommer et prisfall i boligprisene, vil noen husholdninger kunne stå igjen med negativ egenkapital. Dermed ... -
Boligpriser, førstegangsetablering og kredittilgang
(Journal article; Peer reviewed, 2006)I denne artikkelen diskuterer vi norske husholdningers og kredittinstitusjoners tilpasning i boligmarkedet de siste 20 årene. Bildet vi tegner er forenelig med en ramme knyttet til boligmarkedssykler som, etter at et ... -
Boligstandard. Variasjoner innen og mellom byer
(Rapporter;1984/13, Report, 1984-07-11) -
Boligutgiftene i Norge på 1990-tallet. Systematiske observasjoner av livsfase, geografi og husholdningstype
(Rapporter;2002/4, Report, 2002-03-15)En husholdnings utgift til bolig avhenger av livsfasen husholdningen er i, hvor den bor og hva slags demografisk sammensetning den har. Ved å analysere utgiftene til bolig, lys og brensel i forbruksundersøkelsene på ... -
Boligutgiftene tynger mest for yngre aleneboende : bolig, omgivelser og miljø
(Journal article, 2006)Det bygges stadig flere, men mindre boliger. Andelen som bor trangt holder seg stabil. Det gjelder også for gruppene som bor trangest: unge aleneboende, småbarnsforeldre og innvandrere. Andelen som bor romslig øker imidlertid, ... -
Boligutgiftsbegrepet i forbruksundersøkelsene. En metodestudie
(Rapporter;1979/5, Report, 1979-05-02)Denne rapporten gir en vurdering av boligutgiftsbegrepet i Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser. Det er gjort rede for internasjonale anbefalinger for definisjon av boligutgiftene og foretatt sammenlikninger med ... -
Bom på målene
(Others, 2010)Vårt hovedpoeng er at det er en manglende bevissthet rundt hvilke problemer en faktisk er ute etter å løse i avfallspolitikken. Disse må løftes fram og avklares før politikken settes ut i livet. I stedet løper man ... -
Bomiljø og ulikhet. Om fordeling og endring av miljøproblemer på bostedet
(Rapporter;1994/23, Report, 1994) -
Bonden arbeider hardt for føden
(Journal article, 2004)Gårdbrukeren er sin egen herre, og har et allsidig arbeid i en unik nærkontakt med naturen. Samtidig er landbruksarbeid både ensomt, tungt, farlig og ofte preget av luftforurensninger. Melkebønder har det tøffeste ... -
Bondens kontroversielle inntektsgrunnlag
(Journal article, 2006)Landbruket mottar årlig nær 12 milliarder kroner over statsbudsjettet. I tillegg er næringen skjermet mot importkonkurranse og preget av internt samarbeid. Landbruksstøtten er riktignok ikke primært myntet på bondens ... -
Bonus - hvor mye og til hvem?
(Rapporter;2007/18, Report, 2007-05-14)Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk har vi i denne rapporten sett på hvordan bonus som avlønningsform har utviklet seg de siste årene. Det er et ganske klart trekk at stadig flere mottar bonus, og ... -
Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark. Bosettingsmønstre blant uteksaminerte velferdskandidater fra Troms og Finnmark
(Rapporter;2023/35, Report, 2023-10-18)Formålet med denne rapporten har vært å kartlegge bosettingsmønstre blant velferdskandidater som er oppvokst i Troms og Finnmark. Rapporten tar utgangspunkt i uteksaminerte kandidater fra Troms og Finnmark som fullførte ... -
Bosetting etter endt utdanning. En kartlegging av bosettingsmønster etter endt barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning
(Rapporter;2022/9, Report, 2022-02-14)Videreutdanningskomiteen ble oppnevnt av regjeringen i 1965 for å utrede all utdanning som bygde på utdanning fra gymnas eller tilsvarende. En av komiteens anbefalinger var å utvide studiekapasiteten utenfor universitetsbyene ... -
Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn
(Rapporter;2013/46, Report, 2013-10)Innvandringen til Norge har økt betydelig etter årtusenskiftet, og spesielt etter EUutvidelsene i 2004 og 2007. Innvandringen har gått fra nær kjønnsbalanse de første årene av 2000-tallet til klar mannsdominans i tiden ... -
Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger. Hvem bosettes hvor, og hva er sammenhengen mellom bosettingskommunens egenskaper og videre integreringsutfall?
(Rapporter;2019/13, Report, 2019-05-13)Flyktninger som får opphold i Norge blir vanligvis bosatt av statlige myndigheter i en av landets kommuner. Norge har mer enn 400 kommuner, og det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder forhold som for ... -
Bosted har betydning for hvordan det går med kreftpasienter
(Journal article, 2009)Det er forskjeller mellom sykehusområder både når det gjelder sannsynligheten for å overleve kreft og for å være i jobb fem år etter en kreftdiagnose. Sannsynligheten for å overleve varierer mellom 60 og 69 prosent på tvers ... -
Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012. Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg
(Rapporter;2014/2, Report, 2014-01) -
Botid og kriminalitet blant voksne innvandrere i Norge
(Rapporter;2017/37, Report, 2017-12-11)De fem første årene etter innvilget opphold øker andelen siktede gjerningspersoner blant innvandrere, før dette stabiliseres og deretter synker etter ti års botid. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer etter ... -
Brannfare i norske kystlyngheier. Statistisk analyse av risikofaktorer og nytte-kostnadsanalyse av tiltak
(Rapporter;2021/24, Report, 2021)Uskjøttede og delvis gjengrodde kystlyngheier medfører en stor brannfare, noe som ble illustrert ved storbrannene på Frøya og Flatanger vinteren 2014, gjennom flere branner sommeren 2018 og i storbrannen på Sotra i ...