Blar i Artikler fra Økonomiske analyser på tittel
Viser treff 111-130 av 310
-
Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i 2011
(Journal article, 2010)Forbedringer i nasjonalregnskapets beregningsmetoder og kildestatistikk innarbeides gjennom hovedrevisjoner eller tallrevisjoner omtrent hvert femte år. For å sikre konsistente tidsserier foretas det da også historiske ... -
Hovedtrekk i utenrikshandelen siste ti år
(Journal article, 2010)I løpet av de siste ti årene har verdien av vareeksporten uten skip og oljeplattformer økt fra 522 milliarder i 2000 til 745 milliarder i 2009. Som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), falt eksporten fra 35,2 til ... -
Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden 1982-2003
(Journal article, 2006)Inntektsforskjellene etter kjønn er større i arbeidsinntekt enn i samlet inntekt og disponibel inntekt. Kvinner er i større grad enn menn mottakere av offentlige overføringer og trygd knyttet til omsorg og forsørgelse av ... -
Hva bestemmer prisfølsomheten i den norske eletterspørselen?
(Journal article, 1998)Artikkelen analyser prisfølsomheten i den samlede norske el-etterspørselen. Ved hjelp av den anvendte likevektsmodellen MSG-6 anslås el-etterspørselen å falle med ca. 0,3 prosent pr. prosent økning i elprisen. Artikkelen ... -
Hva betyr en gjennomføring av Kyotoprotokollen for det norske og nordiske kraftmarkedet?
(Journal article, 1998)I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen mulige virkninger for kraftproduksjon, -handel, -priser og -etterspørsel i Norden i 2010 som kan følge hvis Kyotoprotokollen iverksettes. Vi bruker en nordisk kraftmarkedsmodell ... -
Hva er nytten av et godt miljø? : noen regneeksempler
(Journal article, 1999)Nytte-kostnadsanalyse er en metode der fordeler og ulemper ved offentlige prosjekter sammenliknes ved at alle virkninger verdsettes i kroner og øre. Det viser seg imidlertid at interessene til bestemte grupper blir tillagt ... -
Hva får AFP-pensjonister igjen for å arbeide?
(Journal article, 2002)For de fleste som tilhører den andelen av arbeidsstyrken som har rett på avtalefestet pensjon (AFP), er det relativt lite å tjene på å bli stående i arbeid etter fylte 62 år. Og har man først gått av med AFP, vil man ... -
Hva hvis industrien ikke får billig kraft?
(Journal article, 2006)Innen 2011 utløper de fleste kontraktene som har gitt kraftkrevende industri billig kraft. Forlengelse av denne formen for subsidiering bryter med krav fra ESA. Våre beregninger viser at hvis kraftkrevende industri etter ... -
Hva koster klimatiltak for Norge?
(Journal article, 2009)Gjennom å oppsummere mye av forskningen om samfunnsøkonomiske kostnader ved klimatiltak i Norge, belyser denne artikkelen dilemmaer for norske myndigheter i utformingen av klimapolitikken fremover og får frem hvilke ... -
Hva koster tidligere pensjonering for samfunnet?
(Journal article, 2002)Den samfunnsøkonomiske kostnaden kan være stor når en person velger å ta fri fremfor å arbeide, også når en tar hensyn til personens egenverdi av mer fritid. Spesielt er kostnaden stor når personen tar mer fri ved å ... -
Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge?
(Journal article, 2001-09)Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming til studiet av lavinntekt og definerer lavinntektsgrensen som det beløpet som tilsvarer halvparten av medianinntekten for alle personer, var det på slutten av 90-tallet ... -
Hvem er de yrkeshemmede og hvordan tilpasser de seg på arbeidsmarkedet?
(Journal article, 2001-12)Norge har siden 1998 vært preget av et stramt arbeidsmarked, hvor etterspørselen etter arbeidskraft i enkelte yrker har oversteget tilbudet. Derfor har det vært et viktig mål å få flest mulig ut i arbeidslivet, noe som ... -
Hvilke faktorer har betydning for veksten i husholdningenes elektrisitetsforbruk?
(Journal article, 1999)Fra politisk hold kommer signaler om at veksten i energiforbruket bør dempes, og at det kan bli aktuelt å øke avgiftene. Spørsmålet er da hvilken effekt slike avgiftsøkninger vil ha på energiforbruket. Med utgangspunkt i ... -
Hvilke husholdninger ble rammet av vinterens høye strømpriser?
(Journal article, 2003)En uvanlig tørr høst ga historisk høye kraftpriser sist vinter, og dermed høye strømpriser for husholdningene. Store husholdninger med mange barn og store boliger bruker mest elektrisitet og får dermed størst økning i ... -
Hvor lenge kommer vi til å leve? : Levealder og aldersmønster for dødeligheten i Norge, 1900–2060
(Journal article, 2005)Vi lever stadig lenger. Her presenteres en analyse av levealderen og aldersmønsteret i dødeligheten for norske menn og kvinner siden 1900. Vi har brukt den såkalte Lee-Cartermodellen for å kunne gi anslag på dødelighet ... -
Hvor mye energi bruker husholdningene til ulike formål?
(Journal article, 2009)Det har tidligere blitt gjort analyser av fordelingen av husholdningenes stasjonære energiforbruk på ulike formål basert på data for 1990 og 2001. Nye resultater basert på samme metode og data for 2006 viser at andelen ... -
Hvor raskt og sterkt er valutakursgjennomslaget i norsk økonomi?
(Journal article, 2005)I en liten åpen økonomi som den norske spiller valutakursen en viktig rolle for prisutviklingen. Overgang fra en pengepolitikk som sikter mot fast valutakurs til en politikk med et inflasjonsmål og flytende valutakurs, innebærer ... -
Hvor viktig er IKT for utvikling i næringslivet : produktivitetsanalyse
(Journal article, 2008)Informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT) brukes stadig mer både i husholdninger, næringsliv og offentlig sektor. En rivende utvikling av IKT-sektoren fører til endringer i næringsstruktur, organisering av produksjon ... -
Hvordan industristatistikken ble til (1774-1875)
(Journal article, 1998-05)Industristatistikk ble første gang publisert av Det statistiske Bureau den 20. juni 1876 og gjaldt for årene 1866-70. I forbindelse med en pågående utarbeidelse av historisk statistikk1 for industri blir det vurdert om ... -
Hvordan kan det være vanskelig å etablere seg på boligmarkedet i 2002?
(Journal article, 2002)Boligprisene har økt sterkt de senere år. Det hevdes at bolig er blitt så dyrt at mange i dag står uten sjanse til å kjøpe egen bolig. I et lengre historisk perspektiv virker dette paradoksalt, siden Norge har hatt ...