Hva bestemmer prisfølsomheten i den norske eletterspørselen?

Abstract

Artikkelen analyser prisfølsomheten i den samlede norske el-etterspørselen. Ved hjelp av den anvendte likevektsmodellen MSG-6 anslås el-etterspørselen å falle med ca. 0,3 prosent pr. prosent økning i elprisen. Artikkelen demonstrerer også en metode for dekomponering av modellberegningen som gjør det mulig å kvantifisere bidrag fra ulike tilpasninger til denne prisfølsomheten. I Norge dekkes over 60 prosent av det samlede energiforbruket til stasjonære formål av elektrisitet. Bakgrunnen for dette er rikelig tilgang til vannkraft, som historisk sett har vært lavt priset både i forhold til andre energibærere og kraftprisene i andre land. Denne situasjonen er i ferd med å endres. En omfattende kraftutveksling med utlandet trekker i retning av en utjevning av norske produsentpriser i forhold til prisene i våre naboland. Siden kraftproduksjonen ellers i Nord-Europa i hovedsak er termisk basert, vil nye avgifter på fossile brensler eller gjennomføring av andre tiltak som øker produksjonskostnadene i kraftverkene, gi økte elpriser også i Norge. Stigende marginalkostnader ved videre vannkraftutbygging trekker i samme retning. I tillegg til dette har det i det siste fra ulike hold kommet forslag om høyere forbruksavgifter på elektrisitet innenlands for å dempe kraftforbruket. Motivasjonen for særskilte tiltak rettet mot elforbruket har dels vært et ønske om få til en riktigere prising av miljøgoder, dels har siktemålet vært å redusere behovet for kraftimport de nærmeste årene. På denne bakgrunn er det av betydelig interesse å få belyst empirisk hvordan norsk økonomi vil tilpasse seg økte kraftpriser. Formålet med denne artikkelen er å bidra med slik kunnskap ved å analysere og anslå den totale prisfølsomheten i eletterspørselen.