dc.contributor.author | Bruvoll, Annegrete | |
dc.date.accessioned | 2010-12-01T13:02:53Z | |
dc.date.available | 2010-12-01T13:02:53Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.citation | Økonomiske analyser, Årg. 28, nr. 3 (2009), 36-42 | en_US |
dc.identifier.issn | 1504-5625 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/178291 | |
dc.description | Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oa | en_US |
dc.description.abstract | Miljøavgifter skal korrigere for negative miljøkonsekvensar som marknadsaktørane ikkje tek omsyn til. Denne
artikkelen ser nærare på teorien for miljøavgifter, og kor stort omfanget av slike avgifter er i Norge. Eurostat
og OECD samlar inn tal for «miljørelaterte avgifter». Disse omfattar alle avgifter som er relaterte til energibruk,
transport og miljø, og inkluderer dermed ei rekkje avgifter som er grunna i at dei skal skaffe inntekter
til staten. Fleire av disse har uklare eller kan ha negative miljøeffektar, medan andre med klar miljørelevans
er eksplisitt unntatt. Vi anslår provenyet frå dei norske miljøavgiftene som følgjer av ei teoretisk drøfting av
eksterne effektar. Provenyet utgjer berre ein femdel av det Eurostat og OECD omtaler som «miljørelaterte avgifter
». Resten er hovudsakeleg fiskale bilavgifter. Skal ein utarbeide internasjonal statistikk over inntekter frå
miljøavgifter, bør avgiftsgrunnlaget vere knytt til dei eksterne verknadane disse skal korrigere for. | en_US |
dc.language.iso | nno | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.subject | Miljøavgifter | en_US |
dc.subject | Miljøpolitikk | en_US |
dc.title | Måling og feilmåling av miljøavgifter | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.source.pagenumber | 36-42 | en_US |