Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBruvoll, Annegrete
dc.date.accessioned2010-12-01T13:02:53Z
dc.date.available2010-12-01T13:02:53Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.citationØkonomiske analyser, Årg. 28, nr. 3 (2009), 36-42en_US
dc.identifier.issn1504-5625
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/178291
dc.descriptionVed bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oaen_US
dc.description.abstractMiljøavgifter skal korrigere for negative miljøkonsekvensar som marknadsaktørane ikkje tek omsyn til. Denne artikkelen ser nærare på teorien for miljøavgifter, og kor stort omfanget av slike avgifter er i Norge. Eurostat og OECD samlar inn tal for «miljørelaterte avgifter». Disse omfattar alle avgifter som er relaterte til energibruk, transport og miljø, og inkluderer dermed ei rekkje avgifter som er grunna i at dei skal skaffe inntekter til staten. Fleire av disse har uklare eller kan ha negative miljøeffektar, medan andre med klar miljørelevans er eksplisitt unntatt. Vi anslår provenyet frå dei norske miljøavgiftene som følgjer av ei teoretisk drøfting av eksterne effektar. Provenyet utgjer berre ein femdel av det Eurostat og OECD omtaler som «miljørelaterte avgifter ». Resten er hovudsakeleg fiskale bilavgifter. Skal ein utarbeide internasjonal statistikk over inntekter frå miljøavgifter, bør avgiftsgrunnlaget vere knytt til dei eksterne verknadane disse skal korrigere for.en_US
dc.language.isonnoen_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.subjectMiljøavgifteren_US
dc.subjectMiljøpolitikken_US
dc.titleMåling og feilmåling av miljøavgifteren_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.source.pagenumber36-42en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel