Lag på lag i norsk klima- og energipolitikk

Abstract

Utvikling av effektive politikktiltak er hovedfokus i energi- og miljøøkonomisk forskning. Standard økonomisk teori gir klare råd om hvordan kostnadseffektivitet kan oppnås. Man skal bruke ett virkemiddel per mål, enten det gjelder utslipp av klimagasser, miljøskader ved vannkraftutbygging eller fordeling mellom grupper i samfunnet. For å unngå politiske konflikter foretrekker politikere ofte flere virkemidler mot det samme målet, virkemidler som i praksis viser seg å delvis motvirke hverandre. Totaleffekten for politikkmålene blir da usikker, og de samfunnsøkonomiske kostnadene blir høyere enn nødvendig. Denne gjennomgangen av norsk klima og energipolitikk viser at de mange virkemidlene er konsentrert rundt et fåtall mål og at avvikene mellom økonomisk teori og politisk praksis er store. Nærings- og distriktspolitikk viser seg i praksis å være en viktig del av klima- og energipolitikken.