dc.contributor.author | Bjørnstad, Roger | |
dc.date.accessioned | 2011-01-24T12:53:32Z | |
dc.date.available | 2011-01-24T12:53:32Z | |
dc.date.issued | 2006 | |
dc.identifier.citation | Økonomiske analyser, Årg. 25, nr 6 (2006), s. 48-55 | en_US |
dc.identifier.issn | 1504-5625 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/178401 | |
dc.description | Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oa | en_US |
dc.description.abstract | Sykefraværet har økt klart siden begynnelsen av 1980-tallet. OECD ser økningen i sammenheng med at den sjenerøse sykelønnsordningen gir incentiver til lav arbeidsinnsats, og råder Norge å kutte i ytelsene. En sjenerøs sykelønnsordning gir imidlertid også muligheter til å delta i arbeidslivet, og bør således ikke ses uavhengig av den sterke økningen i yrkesdeltakelsen vi har hatt i Norge. Når en kontrollerer for konjunkturelle svingninger, er den viktigste faktoren bak økningen i sykefraværet at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Kutt i sykelønnordningen vil på tilsvarende måte kunne gi lavere generell yrkesdeltakelse og svekke den samlede arbeidsinnsatsen, selv om sykefraværet ble redusert. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.subject | Arbeidsliv | en_US |
dc.subject | Sykefravær | en_US |
dc.title | Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.source.pagenumber | 48-55 | en_US |