Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohansen, Ingvild
dc.contributor.authorRodriguez, Joaquin
dc.contributor.authorSandberg, Lasse
dc.date.accessioned2011-02-01T11:32:30Z
dc.date.available2011-02-01T11:32:30Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.citationØkonomiske analyser. Årg. 25, nr 4 (2006), s. 25-30en_US
dc.identifier.issn1504-5625
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/178437
dc.descriptionVed bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oaen_US
dc.description.abstractDen generelle prisveksten i Norge måles med konsumprisindeksen, som har steget med 2,2 prosent fra juli i fjor til juli i år. Hvis vi derimot utelater avgiftsendringer som de fleste av oss slett ikke kan utelate, har prisene bare steget med 1,9 prosent. Fjerner man i tillegg prisøkningene på energivarer, dvs. bensinpriser og elektrisitetspriser pluss litt til, så har konsumprisindeksen knapt økt overhodet. Disse justerte indeksene er ment å si noe om den underliggende prisveksten. Underliggende inflasjon kan også måles ved såkalte trimmede gjennomsnitt eller bare ta den midterste observasjonen av alle prisendringer (medianen). Vi presenterer kort bakgrunnen for disse indikatorene og gir noen eksempler på hvordan disse kan tolkes. En stor mengde ulike indikatorer kan utvilsomt bidra til å kaste lys over prisutviklingen. Spørsmålet er om det også samtidig bidrar til forvirring.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.subjectInflasjonen_US
dc.subjectPriseren_US
dc.subjectKonsumprisindekseren_US
dc.subjectPrisveksten_US
dc.titleUnderliggende inflasjon : mange forslag - men ingen fasiten_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.source.pagenumber25-30en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel