Fattigdom i Norge: Et hovedstadsproblem?

Abstract

Geografiske levekostnadsforskjeller medfører at personer som lever i økonomiske pressområder trenger høyere inntekter enn personer som lever i områder med lave levekostnader for å finansiere samme konsum av varer og tjenester. Fattigdomsstudier basert på landsspesifikke fattigdomsgrenser vil derfor undervurdere omfanget av fattigdom i områder med høye levekostnader og overvurdere omfanget av fattigdom i områder med lave levekostnader. Ved å benytte regionspesifikke fattigdomsgrenser, utviklet for å ta hensyn til regionale forskjeller i priser og behov, viser resultatene fra denne studien at fattigdom i Norge først og fremst er et hovedstadsproblem. Andelen fattige er spesielt høy i bydelsområdene Indre øst og Nye drabantbyer. Det er også verd å merke seg at andelen fattige er betydelig høyere i bydelsområdene Indre vest og Gamle drabantbyer enn i både Norge generelt og hovedstadsregionen sett under ett.