Lønnsomhetsutviklingen i norsk kraftsektor etter dereguleringen i 1991

Abstract

I denne artikkelen drøfter vi utviklingen i avkastningen for kraftsektoren (produksjon, overføring og distribusjon) i Norge fordelt på ulike typer elektrisitetsverk og ulike eierformer i perioden 1993-2008. Vi drøfter hvilke forhold som er og har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen i kraftsektoren. Totalkapitalrentabiliteten for kraftsektoren samlet lå rundt 6-7 prosent i perioden 1993 til 2000. Etter dette har den steget betydelig og ligget på et nivå over 10 prosent i de siste tre årene. Med utgangspunkt i nasjonalregnskapstall sammenligner vi også avkastningen i kraftsektoren med avkastningen i ulike deler av industrien i Norge. Over tid har lønnsomheten i kraftsektoren utviklet seg jevnere enn i industrien og bedret seg betydelig i forhold til denne. Avkastningen for kraftsektoren samlet er kommet opp på og delvis over avkastningsnivået i industrien i de siste årene av perioden. For den delen av sektoren som produserer kraft er avkastningen betydelig over avkastningen i industrien. Konklusjon Over tid har avkastningen i kraftsektoren bedret seg betydelig, og i de siste årene blitt mer lik avkastningsnivået i industrien, i tråd med de forventningene man skulle ha etter dereguleringen av kraftmarkedet i Norge og Europa. Innføring av mer aktiv miljøpolitikk spesielt internasjonalt (kvoteregime for klimagassutslipp) og til dels betydelig høyere priser på fossile brensler de senere år har sammen med økt kabelkapasitet mot utlandet bidratt til større lønnsomhet for den i stor grad vannkraftbaserte norske kraftsektoren. I 2008 lå avkastningen for hele kraftsektoren på om lag det dobbelte av hva avkastningen var gjennom 1990-tallet. Det var en nær firedobling av avkastningen i produksjonsverk, mens overføringssystemet har hatt en jevn avkastning i henhold til reguleringsregimet for disse. Avkastningen i produksjonsverk ligger i dag betydelig over avkastningen i sammenlignbar industri og gjenspeiler at det er betydelig potensial for grunnrente i denne sektoren.Tidligere, da kabelkapasiteten mot utlandet var liten i forhold til den store nedbørs- og tilsigsvariasjonen til norske kraftverk, tenderte pris og volumendringer til å oppveie hverandre og gi en jevn utvikling i avkastningen i denne sektoren. Nå, når kabelkapasiteten er vesentlig større, må man påregne at de store nedbørvariasjonene vil slå ut i noe mer ujevn utvikling i kapitalavkastningen siden mer av variasjonen vil bli tatt ut i større variasjoner i eksport/import og relativt mindre i prisvariasjon.