dc.contributor.author | Holtsmark, Bjart | |
dc.date.accessioned | 2011-01-11T08:42:56Z | |
dc.date.available | 2011-01-11T08:42:56Z | |
dc.date.issued | 2008 | |
dc.identifier.citation | Økonomiske analyser, Årg. 27, nr. 3 (2008), s. 42-49 | en_US |
dc.identifier.issn | 1504-5625 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/178796 | |
dc.description.abstract | Løsningen på klimautfordringen ligger i liten grad i begrensning av luksusforbruk i industrilandene, men i å hindre økning i energiforbruket til verdens milliarder av fattige mennesker. Uansett finansiell og teknologisk støtte fra i-land, vil dette kreve at u-landenes egne myndigheter sørger for høye sluttbrukerprisene på fossil energi. Artikkelen diskuterer om et slikt scenario er realistisk. Beregninger viser at for å nå målet om å begrense
oppvarmingen til 2 ºC vil viktige industriland måtte dekke kostnader på rundt 4 -5 prosent av BNP, dersom
u-landene ikke selv skal bære kostnadene ved sine utslippskutt. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.subject | Utviklingsland | en_US |
dc.subject | Industriland | en_US |
dc.subject | Klimapolitikk | en_US |
dc.subject | Miljøpolitikk | en_US |
dc.subject | Utslipp | en_US |
dc.subject | Klimagassutslipp | en_US |
dc.subject | Energipolitikk | en_US |
dc.title | U-land eller i-land : hvor ligger løsningen på problemet? | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.source.pagenumber | 42-49 | en_US |