Blar i Rapporter / Reports (SSB) på tittel
Viser treff 908-927 av 1690
-
Livskvalitet blant innvandrere : En analyse basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016
(Rapporter;2018/31, Report, 2018-09-17)Hovedformålet med denne analysen er å studere variasjoner i subjektiv livskvalitet blant innvandrere til Norge fra i alt 12 land, basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Innvandrere ... -
Livskvalitet i Norge 2020
(Rapporter;2020/35, Report, 2020-10-07)Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2020 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen. Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvaliteten til den norske befolkningen og å belyse ... -
Livskvalitet i Norge 2021
(Rapporter;2021/27, Report, 2021-11)Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2021 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen. Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvaliteten til den norske befolkningen og å belyse ... -
Livslang læring 2008-2015 : Resultater fra Lærevilkårsmonitoren
(Rapporter;2016/01, Report, 2016-01-12)Nesten 70 prosent av de sysselsatte har en jobb som i stor grad krever at de lærer seg nye ting. Det er oftest høyt utdannede og ledere som deltar i jobbrelatert ikke-formell utdanning. Denne rapporten presenterer ... -
Livslang læring 2008-2017 : Resultater fra Lærevilkårsmonitoren
(Rapporter;2017/23, Report, 2017-08-10)40 prosent av befolkningen i alderen 22-66 år oppgir å ha deltatt i ikke-formell opplæring i løpet av de siste 12 månedene. Deltakelsen er omtrent like stor blant menn som blant kvinner. Samtidig har omtrent 8 prosent ... -
Livslang læring 2008–2016 : Resultater fra Lærevilkårsmonitoren
(Rapporter;2016/29, Report, 2016-10-12)Kvinner har lenge vært i flertall på landets universiteter og høyskoler. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren viser at de også tar betydelig mer formell videreutdanning enn menn. Denne rapporten beskriver resultater fra ... -
LOTTE - en mikrosimuleringsmodell for beregning av skatter og trygder
(Rapporter;1995/19, Report, 1995) -
LOTTE-Arbeid - en mikrosimuleringsmodell for arbeidstilbudseffekter
(Rapporter;2008/11, Report, 2008)Å lage modellverktøy til å studere effekter av endringer i skattesystemet har en lang historie i Statistisk sentralbyrå. Skatteberegningsmodellen LOTTE er en viktig del av modellapparatet som Forskningsavdelingen i ... -
LOTTE-Konsum - en mikrosimuleringsmodell for fordelingsvirkninger av indirekte skatter
(Rapporter;2013/3, Report, 2013-01)Endringer i inntekts- og formueskatt vil påvirke inntektsfordelingen direkte. I tillegg til endringer i disse direkte skattene, vil også de indirekte skattene kunne påvirke husholdningene i ulik grad og derfor ha ... -
LOTTE-Skatt - en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer
(Rapporter;2008/36, Report, 2008)Hovedformålet med rapporten er å dokumentere skatteberegningsmodellen LOTTE-Skatt for beregning av direkte skatter for personer. Denne mikrosimuleringsmodellen er et viktig verktøy i arbeidet med å beregne effekter ... -
Lovbruddskarrierer og levekår : En analyse av fødselskullet 1977
(Rapporter;2005/9, Report, 2005-04-11)Rapporten gir en beskrivelse av i hvilken grad enkeltpersoner i fødselskohorten født 1977 blir siktet for lovbrudd i tidsrommet 1992-2001. Det legges vekt på å beskrive noen typiske lovbruddskarrierer. Begrepet lovbruddskarrierer ... -
Luftforurensning og materialskader : Samfunnsøkonomiske kostnader
(Rapporter;1988/31, Report, 1988) -
Lærere uten pedagogisk utdanning i grunnskolen 2018/2019
(Rapporter;2019/19, Report, 2019-06-29)I denne rapporten legger vi fram hovedresultatene fra kartleggingen av lærere som ikke har fullført en pedagogisk utdanning som er nødvendig for å oppfylle tilsetningskravene jf. opplæringsloven § 10-1 og § 10-2, og forskrift ... -
Læreres kompetanse i videregående skole : En registerbasert forstudie
(Rapporter;2017/25, Report, 2017-08-16)De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet, 6 prosent har ikke fullført studier på universitets- og høgskolenivå. De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet og har pedagogisk kompetanse. Bare 6 ... -
Lærerkompetanse i grunnskolen : Hovedresultater 2018/2019
(Rapporter;2019/18, Report, 2019-06-27)I denne rapporten legger vi fram hovedresultatene fra kartleggingen av lærerkompetanse i grunnskolen høsten 2018. Lærerkompetansen presenteres for de ulike undervisningsfagene både på småskole-, mellom- og ungdomstrinn. ... -
LÆRERMOD 2016-2040 : Fremtidig tilbud og etterspørsel for fem typer lærere
(Rapporter;2018/35, Report, 2018-11-01)I denne rapporten tar vi utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2017 og framskriver tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærerutdanninger basert på framskrivingsmodellen LÆRERMOD. Vi tar ... -
LÆRERMOD 2019-2040 : Tilbud og etterspørsel for fem utdanningsgrupper av lærere
(Rapporter;2021/11, Report, 2021-03-15)Denne rapporten tar utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2019 og framskriver til 2040 tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærergrupper. LÆRERMOD framskriver et læreroverskudd fram mot 2040. ... -
LÆRERMOD 2020-2040. Tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger
(Rapporter;2023/13, Report, 2023-03)Det framskrives en økning i lærertettheten fram mot 2040. Med lærertetthet menes antall lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen. Både for barnehagelærere, grunnskolelærere, ... -
Lærernes arbeidsmiljø i 1990-årene
(Rapporter;2002/1, Report, 2002-01-09)I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene om lærernes arbeidsmiljø fra Arbeidsmiljøundersøkelsene i 1989 og 1993 og levekårsundersøkelsene fra 1996 og 2000. Fokus i rapporten er utviklingen av ... -
Lønnsgapet i Norge. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner – hvor stor er den?
(Rapporter;2023/4, Report, 2023-01)Historien fra 1997 viser at kvinner nærmer seg menns lønnsnivå, ved at lønnsgapet krymper. En av årsakene til at kvinner tar innpå i menn har sammenheng med at lønnsulikheten blant kvinner øker, altså det blir større ...