Arbeid og fritid - prioriteringer i det 21. århundre. Makroøkonomiske konsekvenser ved redusert arbeidstid
Report

View/ Open
Date
2008Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1728]
Abstract
Etter hvert som arbeidstakerne har blitt mer velstående har de også ønsket å redusere arbeidstiden. Fritid har i et slikt
perspektiv vært et gode på lik linje med hi-fi anlegg og mobiltelefoner. Siden 1962 har den gjennomsnittlige avtalte
arbeidstiden for heltidsstillinger blitt redusert fra 48 til 39 timer per uke. I tillegg har de fleste fått ti ekstra feriedager i
perioden. Tar vi også med fravær, overtidsbruk og deltidsomfang i regnestykket, viser det seg at arbeidstakerne i Norge i
gjennomsnitt arbeidet 30 timer per uke i 2006. På oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet har Statistisk
sentralbyrå beregnet de makroøkonomiske konsekvensene ved å redusere arbeidstiden ytterligere. Fire forskjellige reformer
har vært vurdert; ti prosent reduksjon i ukentlig normalarbeidstid fra og med 2010, ytterligere ti prosent reduksjon fra og
med 2020, firedagers arbeidsuke fra og med 2010 og tre uker utvidet ferie fra og med 2010. Arbeidstidsreformene har
enten omfattet alle arbeidstakerne, kun de over 62 år eller kun de med barn mellom 1-6 år. Beregningene går til 2050.
Statistisk sentralbyrå har brukt den makroøkonomiske modellen MODAG til beregningene. Resultatene fra beregningene er
således av makroøkonomisk karakter. Mange arbeidstidsrelaterte problemstillinger har det ikke vært mulig å analysere
innenfor MODAG, og det har vært nødvendig å foreta en del antakelser. Derfor er beregningen med ti prosent reduksjon i
den ukentlige normalarbeidstiden vært gjennomført under forskjellige antakelser på forhold som kan være viktige for
resultatene. Det har også vært viktig å kartlegge hvor mye den faktiske arbeidstiden kan tenkes å bli redusert etter en
reduksjon i normalarbeidstiden. I denne rapporten er det analysert hvordan den avtalte arbeidstiden, overtiden og
deltidsomfanget påvirkes av arbeidstidsforkortelser. Funnene tyder på at den faktiske arbeidstiden kun reduseres med om
lag halvparten av arbeidstidsreduksjonen. Årsaken er at bruken av overtid øker og at deltidsomfanget blir redusert. I tillegg
er det i beregningene antatt at de selvstendig næringsdrivende ikke endrer sin arbeidstid og at antall sykefraværsdager
forblir uendret etter arbeidstidsreduksjonen.
Description
Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,
skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.