Effekter av finanspolitiske tiltak. En sammenlikning av to makroøkonomiske modeller

Abstract

Norge er sammen med Danmark et av de få landene med lang tradisjon for bruk av store makroøkonomiske modeller til politikkanalyser og prognoser. I de fleste akademiske forskningsmiljøene har slik modellbruk hatt liten oppslutning i lang tid. Analyser av virkninger av økonomisk politikk på makroøkonomiske variable er imidlertid et høyst levende studiefelt. Finanskrisen kan tenkes å bringe en renessanse for bruken av store makroøkonomiske modeller til analyseformål. Ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. I denne rapporten beskriver vi virkninger av ulike finanspolitiske tiltak på sentrale makroøkonomiske størrelser. Vi sammenlikner effektene av disse tiltakene med utgangspunkt i beregninger på Danmark Statistiks ADAM-modell og SSBs makroøkonomiske modell MODAG. Rapporten sammenligner resultatene med hensyn til hva som skyldes modellforskjeller og hva som skyldes forskjeller mellom dansk og norsk økonomi. Det er lenge siden det har vært så stor enighet blant økonomer om bruk av finanspolitikk som virkemiddel for å stabilisere økonomien, som vi så vinteren 2008/2009. Den kraftige nedgangskonjunkturen som begynte ved utgangen av 2007 eskalerte som følge av finanskrisen, og førte til massive finanspolitiske tiltak i de fleste land. I etterkant av Kydland og Prescott sin 1982-artikkel har stadig større deler av økonomimiljøet vinklet sin forskning inn mot RBC-modellene (Real Business Cycles). De la grunnen for en retning innen økonomifaget som predikerte bruk av politikkregler og som kritiserte diskresjonær finanspolitikk. Det var pengepolitikken, og ikke finanspolitikken, som gjennom forankring av prisforventningene skal sørge for stabile konjunkturer. Danmark og Norge har beholdt sine store makroøkonomiske modeller til tross for den såkalte Lucas-kritikken (Lucas, 1976). Dette er modeller som skiller seg til dels betydelig fra RBC- og senere DSGE (Dynamic Stochastic General Equilibrium) modellene som har rådet grunnen i sentralbankmiljøene, de siste tiårene. I rapporten diskuterer vi rådende teori og empirisk forskning, samtidig som vi belyser modellegenskapene til ADAM og MODAG gjennom finanspolitiske sjokk.