Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolmøy, Erling
dc.contributor.authorNielsen, Vibeke Oestreich
dc.date.accessioned2011-01-06T07:45:43Z
dc.date.available2011-01-06T07:45:43Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/181037
dc.descriptionVed bruk av materiale fra denne publikasjonen, skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.en_US
dc.description.abstractI følge OECD (2007) utgjorde de samlede utgiftene knyttet til produksjon av helseog omsorgstjenester (HO-tjenester) 9,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i Norge i 2005. Hele 83,6 prosent av disse utgiftene var finansiert av det offentlige. HOutgiftene har i de fleste OECD-land økt til dels raskere enn nasjonalinntekten. Fremover vil en sterk vekst i antall eldre bidra til å forsterke veksten i HOutgiftene. Da offentlig forvaltning står for det meste av både produksjonen og finansieringen av HO-tjenestene, er det viktig for myndighetene å anslå mer konkret størrelsesordenen på hvordan etterspørselen etter HO-tjenester vil utvikle seg på lang sikt, samt å begrunne de ulike anslagene. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og den har som formål å bidra til dette. Rapporten gir en oversikt over hvordan man har utarbeidet tallfestede fremskrivninger av etterspørselen etter HO-tjenester og offentlige HO-utgifter i andre land. Den kartlegger rådende oppfatninger om de viktigste drivkreftene, og hvilke konkrete tallanslag som gjøres på usikre variable som blant annet utviklingen i de eldres helsetilstand og standarden på tjenestene. Den historiske veksten i HO-utgiftene kan i liten grad tilskrives demografiske forhold. Dette vil endres radikalt i tiårene fremover på grunn av den kommende sterke økningen i antall eldre, fordi man i alle land finner en positiv sammenheng mellom alder og bruk av helsetjenester. For eldreomsorg følger en slik aldersprofil nesten per definisjon. Aldringen av befolkningen vil gjøre seg gjeldende i de fleste land. I Norge ligger den an til å bli mer moderat enn i mange andre land, men effekten på offentlige utgifter blir relativt kraftig i Norge, gitt dagens fordeling av finansieringsansvaret mellom offentlig forvaltning og privat sektor.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2008/42
dc.subjectHelsetjenesteren_US
dc.subjectOmsorgsarbeiden_US
dc.subjectEtterspørselen_US
dc.subjectPrognoseren_US
dc.subjectOffentlig forvaltningen_US
dc.titleUtviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester : en oversikt over relevant faglitteraturen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber56 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel