dc.contributor.author | Holmøy, Erling | |
dc.contributor.author | Nielsen, Vibeke Oestreich | |
dc.date.accessioned | 2011-01-06T07:45:43Z | |
dc.date.available | 2011-01-06T07:45:43Z | |
dc.date.issued | 2008 | |
dc.identifier.issn | 0806-2056 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/181037 | |
dc.description | Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,
skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. | en_US |
dc.description.abstract | I følge OECD (2007) utgjorde de samlede utgiftene knyttet til produksjon av helseog
omsorgstjenester (HO-tjenester) 9,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i Norge
i 2005. Hele 83,6 prosent av disse utgiftene var finansiert av det offentlige. HOutgiftene
har i de fleste OECD-land økt til dels raskere enn nasjonalinntekten.
Fremover vil en sterk vekst i antall eldre bidra til å forsterke veksten i HOutgiftene.
Da offentlig forvaltning står for det meste av både produksjonen og
finansieringen av HO-tjenestene, er det viktig for myndighetene å anslå mer
konkret størrelsesordenen på hvordan etterspørselen etter HO-tjenester vil utvikle
seg på lang sikt, samt å begrunne de ulike anslagene. Denne rapporten er skrevet på
oppdrag for Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og den har
som formål å bidra til dette. Rapporten gir en oversikt over hvordan man har
utarbeidet tallfestede fremskrivninger av etterspørselen etter HO-tjenester og
offentlige HO-utgifter i andre land. Den kartlegger rådende oppfatninger om de
viktigste drivkreftene, og hvilke konkrete tallanslag som gjøres på usikre variable
som blant annet utviklingen i de eldres helsetilstand og standarden på tjenestene.
Den historiske veksten i HO-utgiftene kan i liten grad tilskrives demografiske
forhold. Dette vil endres radikalt i tiårene fremover på grunn av den kommende
sterke økningen i antall eldre, fordi man i alle land finner en positiv sammenheng
mellom alder og bruk av helsetjenester. For eldreomsorg følger en slik aldersprofil
nesten per definisjon. Aldringen av befolkningen vil gjøre seg gjeldende i de fleste
land. I Norge ligger den an til å bli mer moderat enn i mange andre land, men
effekten på offentlige utgifter blir relativt kraftig i Norge, gitt dagens fordeling av
finansieringsansvaret mellom offentlig forvaltning og privat sektor. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Rapporter;2008/42 | |
dc.subject | Helsetjenester | en_US |
dc.subject | Omsorgsarbeid | en_US |
dc.subject | Etterspørsel | en_US |
dc.subject | Prognoser | en_US |
dc.subject | Offentlig forvaltning | en_US |
dc.title | Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester : en oversikt over relevant faglitteratur | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.source.pagenumber | 56 s. | en_US |