Samværsfedre - sammenheng mellom inntekt og kontakt med barna også etter bidragsreformen i 2004

Abstract

Mange barn bor sammen med bare en av foreldrene sine, oftest mor, i hele eller deler av oppveksten. Det er en klar målsetting i norsk familiepolitikk at begge foreldre skal spille en aktiv rolle i barnas liv, også etter et samlivsbrudd. Høsten 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag. Bidragspliktige får nå fratrekk i bidraget for samvær med barna. Dette er ment å dekke utgifter under samværet og oppmuntre til en mer aktiv omsorgsrolle for foreldre som ikke bor sammen med barna til daglig. Det diskuteres ofte hvilke faktorer som hemmer og hvilke som fremmer kontakt mellom samværsforeldre og barn. I denne rapporten drøftes betydningen av fars inntekt, utdanning og bruk av sosialhjelp for samvær med barn i det daglige og i ferier, samt for hvorvidt man har delt bosted for barnet eller ikke. Analysene er basert på en utvalgsundersøkelse fra 2004. Det er en positiv sammenheng mellom fars inntekt og antall samværsdager per måned, men sammenhengen er ikke helt lineær. Fedre i laveste inntektsgruppe har klart færre månedlige samværsdager enn dem med høyere inntekt. Inntektseffekten svekkes noe ved kontroll for reisetid til barna ettersom fedre som bor nær barna har høyere inntekt enn dem som bor lengre unna. Fars inntekt har ikke bare betydning for antall samværsdager per måned, men øker også sannsynligheten for at far har sett barnet siste måned i det hele tatt. Det er særlig fedrene med lavest inntekt som sjeldnere enn andre fedre har hatt kontakt med barnet forrige måned.Fedre med lang utdanning har klart mer feriesamvær med barna enn dem med kort utdanning, og de har også oftere hatt noe feriesamvær med barna overhodet siste år. En av ti samværsfedre oppgav at de hadde delt bosted for barnet. Dette er vanligst blant fedre med høy inntekt.