Mest samvær blant ressurssterke fedre? : Betydningen av inntekt og utdanning for samværsfedres kontakt med barna

Abstract

Omtrent ett av fire barn bor sammen med bare en av foreldrene sine, oftest mor. Det er en klar målsetting i norsk familiepolitikk å få fedre til å bruke mer tid med barna sine. Dette gjelder også fedre som ikke bor sammen med barna til daglig. Det diskuteres ofte hvilke faktorer som bidrar til mye samvær mellom samværsfedre og barn og hvilke forhold som vanskeliggjør slik kontakt. I denne rapporten drøftes betydningen av fars inntekt og utdanning for mengden samvær med barn i det daglige og i ferier. Også effektene av det å motta sosialhjelp blir analysert. Samvær i det daglige måles ved antall samværsdager forrige måned, og samvær i ferier måles ved antall netter fedrene var sammen med barna i ferier foregående år. Analysene er basert på en utvalgsundersøkelse fra 2002. Rapporten viser at samværsfedre med høy inntekt har mer samvær med barna i det daglige enn fedre med lavere inntekt, men sammenhengen er ikke lineær. Fedre med høy inntekt har flere månedlige samværsdager enn dem med lav inntekt, men inntektseffekten er forholdsvis beskjeden når vi tar hensyn til forskjeller mellom samværsfedrene på andre områder. Det er særlig fedre i den høyeste inntektsgruppen som skiller seg ut med mye månedlig samvær. Effekten av fars inntekt svekkes ved kontroll for reisetiden til barna ettersom fedre som bor nær barna har høyere inntekt enn dem som bor lengre unna. Inntekten har altså også en indirekte betydning for samværet ved at høy inntekt kan gjøre det lettere å bosette seg nær barnet, noe som er en forutsetning for mye kontakt i det daglige.Fars inntekt har ikke bare betydning for antall samværsdager per måned, men øker også sannsynligheten for at far har sett barnet siste måned i det hele tatt. Også denne sammenhengen svekkes noe ved kontroll for reisetid.Fars utdanningsnivå har liten betydning for det månedlige samværet når vi tar hensyn til forskjeller mellom fedrene på andre områder.Fars utdanning har stor betydning for mengden feriesamvær, også etter kontroll for en rekke ulike faktorer. Fedre med ett til fire års utdanning fra universitet eller høgskole har atskillig mer feriesamvær enn dem med mindre utdanning enn dette.