Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKitterød, Ragni Hege
dc.date.accessioned2011-09-02T08:39:41Z
dc.date.available2011-09-02T08:39:41Z
dc.date.issued2004
dc.identifier.issn1892-7513
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/181105
dc.descriptionDette er en gratis nettressurs. Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.en_US
dc.description.abstract1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag. Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, en utvalgsundersøkelse blant bidragsytere og bidragsmottakere, Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002. Denne er et ledd i evalueringen av den nye bidragsordningen og skal gi et bilde av fordelingen av ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen, omtrent ett år før de nye bidragsreglene trådte i kraft. Undersøkelsen viser også foreldrenes økonomiske situasjon, men dette analyseres ikke i denne rapporten. Denne rapporten beskriver en del sider ved organiseringen av omsorgen for barna, slik som fordeling av foreldreansvar og daglig omsorg, omfanget av samvær mellom samværsforeldre og barn, samt foreldrenes vurderinger av samværsordningen. Foreldre som bor sammen med barna til daglig kalles her enslige foreldre, mens de som ikke bor sammen med barna til daglig, kalles for samværsforeldre. Utvalget var trukket slik at det omfatter par av foreldre til samme barn. Foreldrene ble bedt om å gi opplysninger for inntil tre barn. I denne rapporten analyseres opplysningene om det yngste barnet. Det bildet vi får av samværsforeldrenes ansvar og omsorg for barn de ikke bor sammen med, varierer noe med hvem vi spør. Stort sett beskriver samværsforeldrene seg som mer aktive og involverte enn hva de enslige foreldrene beskriver dem som. På en del områder får vi derfor litt forskjellige svarfordelinger avhengig av om vi ser på opplysningene fra enslige mødre eller samværsfedre, og fra enslige fedre eller samværsmødre. Ser vi alle foreldre i undersøkelsen under ett, oppgav vel halvparten at mor hadde foreldreansvaret for barnet, 42 prosent at foreldreansvaret var felles, og 4 prosent at far hadde foreldreansvaret alene. Det ser ut til å ha vært en svak økning i andelen med felles foreldreansvar siden 1996, da dette ble målt i en lignende undersøkelse. 84 prosent av foreldrene oppgav at barnet bodde fast hos mor, 7 prosent at det bodde fast hos far, og 8 prosent at barnet bodde like mye hos begge foreldre. Andelen med delt bosted ser ut til å ha økt noe siden 1996. Omtrent halvparten av foreldrene hadde inngått en samværsavtale. Nesten 70 prosent av disse hadde en ordning der barnet skulle være sammen med samværsforelderen minst åtte dager per måned. De fleste samværsforeldre har jevnlig kontakt med barn som de ikke bor sammen med, og noen ser barna ganske ofte. 89 prosent hadde vært sammen med barnet det siste året, og 77 prosent hadde vært sammen med barnet siste måned. I gjennomsnitt hadde samværsforeldrene vært sammen med barna 6,5 dager siste måned. 82 prosent oppgav at samværsforelderen hadde vært sammen med barnet i minst én ferie siste år, og 20 prosent oppgav at det hadde vært samvær i minst fem ferier.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2004/15
dc.subjectBarnen_US
dc.subjectForeldreen_US
dc.subjectSkilsmisseren_US
dc.subjectSamlivsbrudden_US
dc.subjectBarnebidragen_US
dc.subjectSamværen_US
dc.subjectEneforsørgereen_US
dc.titleForeldreskap på tvers av hushold. Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen. Resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002en_US
dc.typeReporten_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Demography: 300en_US
dc.source.pagenumber85 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel