Sammenlikning av simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske atferd

Abstract

Kommunene produserer tjenester innenfor forskjellige tjenesteytende sektorer, som administrasjon, utdanning, barnehager, helsestell, sosiale tjenester, kultur og infrastruktur. Variasjoner i pengebruken per innbygger innenfor disse sektorene skyldes at kommunene har forskjellige inntekter og bundne kostnader (utgiftsbehov) og ikke minst at prioriteringen i pengebruken er forskjellig. Ved å formulere og estimere modeller for kommunenes økonomiske atferd kan en oppnå verdifull innsikt om hvilken effekt hver av disse faktorene har hatt for observerte forskjeller i kommunes økonomiske atferd. Modellene som blir benyttet til slike analyser kan deles i to grupper og omtales som partielle og simultane modeller. Mens partielle modeller behandler sektorene hver for seg, tar de simultane analysene hensyn til sammenhenger som må gjelde på tvers av sektorene under bibetingelsen om at utgiftene pluss netto driftsresultat er lik inntektene. På grunn av budsjettbetingelsen som kommunene står overfor er ressurbruken i de forskjellige sektorene gjensidig avhengig av hverandre, noe som det blir tatt hensyn til i de simultane analysene, men ikke i de partielle analysene. Med bundne kostnader (utgiftsbehov) menes kostnader for å yte lovpålagte tjenester og innfri minstestandarder i tjenestetilbudet. Høyt utgiftsbehov kan enten skyldes høye enhetskostnader eller høyt behov/etterspørsel i befolkningen. For eksempel vil en kommune med relativt mange gamle over 90 år få høyt utgiftsbehov i eldreomsorgen. Utgiftsbehov i eldreomsorgen vil imidlertid også påvirke hvor mye ressurser som kan disponeres innenfor andre sektorer, som f.eks. utdanning.