Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. Hvilke næringer leverer?

Abstract

Petroleumsvirksomheten gir normalt en langt høyere avkastning av produksjonsfaktorene, enn det som settes inn i annen virksomhet. Forskjellen mellom kapitalavkastningen i petroleumsnæringen og normal kapitalavkastning kan kalles petroleumssrente. Denne danner utgangspunktet for de betydelige oljeinntektene som tilføres staten. Bruken av disse inntektene og mulighetene de har skapt til å føre en aktiv motkonjunkturpolitikk, er viktig for vår materielle velstand. Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten har imidlertid også gitt meget viktige impulser til norsk økonomi. Ved starten av den norske oljealderen for 40 år siden var dette av liten betydning, men en bevisst næringspolitikk for å bygge opp norske bedrifter kompetanse sammen med sterk vekst i denne etterspørselen har endret på dette. I 2008 tilsvarte den samlede ressursbruken i petroleumsvirksomheten 17 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge (BNP F-N). Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten gjelder mer enn investeringer. Kjøp av varer og tjenester til den løpende driften – produktinnsatsen1 – har i de senere år utgjort et nesten like stort beløp som investeringene. Også de direkte lønnskostnadene i petroleumsvirksomheten har kommet opp på et høyt nivå. For å kunne si noe om betydningen for norsk økonomi av aktiviteten i petroleumsnæringen er det derfor åpenbart ikke nok å fokusere på petroleumsinvesteringene. Leveransene til petroleumsvirksomheten kommer fra mange deler av norsk næringsliv. Det er slett ikke bare i det vi primært tenker på som leverandørnæringene at aktiviteten påvirkes av etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Når vi tar hensyn til de indirekte leveransene i form av produktinnsats, ser vi at dette gjelder de aller fleste næringer i økonomien. ---- Extracting petroleum has a much larger rate of return of factor inputs than other industries. The “excess” return is called the resource rent, which has brought significant revenues to the Norwegian government. Increased revenues have made it possible to conduct a much more offensive counter-cyclical fiscal policy through the current and past slumps, and the policy of spending the real return of accumulated rents have been important for our materiel welfare. Demand from the petroleum sector has also generated important impulses to the Norwegian economy. At the beginning of the oil age, 40 years ago, those impulses were of less importance. But a conscious policy to increase Norwegian firms’ expertise together with the increase in demand from the petroleum sector has changed this. The total demand from the petroleum sector in 2008 was equivalent to 17 percent of GDP Mainland. Demand from the petroleum sector includes more than real investments. Intermediate inputs have recently been of almost the same size as fixed investments in the petroleum industry. Hence, it is important to include intermediate inputs when analysing the sector’s importance for the Norwegian economy. Supplies for the petroleum industry involve many Norwegian industries.