Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2009

Abstract

Formålet med denne rapporten er å beskrive og analysere utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-20091. I det norske kraftmarkedet er tilgang av kraft gitt ved summen av innenlandsk produksjon og import, mens anvendelse er definert som eksport og innenlandsk forbruk. Datagrunnlaget er i hovedsak hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. For året 2009 er det også benyttet data fra månedlig elektrisitetsstatistikk og fra statistikken om industriens energibruk i Statistisk sentralbyrå. Det norske kraftsystemet har i hovedsak vært basert på vannkraft over hele perioden 1993-2009. Av den totale kraftproduksjonen i 2009 utgjorde vannkraft 95,7 prosent, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 3,6 og 0,7 prosent. Sammenlignet med 1993 var det en reduksjon i vannkraftens andel av den samlede produksjonen på 3,9 prosentpoeng, mens varme- og vindkraftandelen økte med henholdsvis 3,2 og 0,7 prosentpoeng. Utveksling av kraft bestemmes av regionale forskjeller i produksjons- og forbruksforhold og kapasiteten på overføringslinjene. I perioden 1993-2009 har Norge hatt nettoeksport i 10 år og nettoimport i 7 år. Akkumulert over hele perioden har Norge hatt en nettoeksport på 50 TWh. I perioden 1993-1999 hadde Norge nettoeksport i 4 år og nettoimport i 3 år. Den samlede nettoeksporten var 0,2 TWh. Det betyr at nettoeksporten var vesentlig større i perioden 2000-2009 enn i tidsrommet 1993-1999. I siste del av rapporten drøfter vi utviklingen i strømforbruket for følgende grupper: (i) kraftintensiv industri, (ii) bergverk, utvinning og industri utenom kraftintensiv industri, (iii) bygge- og anleggsvirksomhet og tjenesteyting og (iv) husholdninger og jordbruk. Vi presenterer også utviklingen i strømforbruket for viktige undergrupper til de fire forbruksgruppene ovenfor. Det er vanlig i studier av strømforbruk å analysere om forbruket blir mer effektivt over tid. Når produksjon, antall sysselsatte, antall husholdninger etc. stiger, øker behovet for elektrisitet. Elektrisitetsforbruket kan imidlertid effektiviseres, slik at vi bruker stadig mindre strøm målt i forhold til relevante aktivitetsvariabler. For kraftintensiv industri og bergverk, utvinning og industri utenom kraftintensiv industri dividerer vi strømforbruket på produksjon i faste priser for å få et bilde på den underliggende utviklingen. For bygge- og anleggsvirksomhet og tjenesteyting og for husholdninger måles imidlertid strømforbruket i forhold til henholdsvis antall normalårsverk og antall husholdninger.