Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011

Abstract

Denne rapporten er den 10. i rekken med det formål å presentere statistikk og analyse av økonomien og levekårene for en rekke ulike grupper i samfunnet som tradisjonelt er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Arbeidsdepartementet (tidligere Sosial- og helsedepartementet og senere Arbeidsog inkluderingsdepartementet), innledet i 2001 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå for å få til et opplegg for en sosial rapportering hvert år. Resultatene har frem til nå blitt presentert i ni rapporter: Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere 2001, Økonomi og levekår for ulike grupper 2003, og deretter en rapport med samme navn for hvert av årene 2004 til 2007. Fra og med 2008 ble det foretatt flere endringer ved at enkelte indikatorer og grupper ikke lenger er omfattet av rapporten, mens noen nye indikatorer og grupper er kommet med. Det er også lagt mer vekt på å belyse situasjonen til personer med vedvarende lavinntekt ved at kapitlet nå er utvidet til å omfatte flere tabeller. Alle disse endringene bidro til at rapportserien har fått et noe endret fokus og i 2008 ble navnet derfor endret til Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. Denne nasjonale sosiale rapporteringen kan også sees i et større perspektiv. Det pågår innen EU et omfattende arbeid med å utvikle en rekke strukturelle indikatorer, blant annet innen det sosiale området. Disse indikatorene benyttes i den periodiske rapporteringen over utvikling i fattigdom og sosial eksklusjon, og til å studere effekten av tiltak for å bekjempe fattigdom innen EU. __ Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og funksjonsevne. Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde 4,5 prosent av den norske befolkning lavinntekt i 2009 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslaget basert på EU sin definisjon er på 9,5 prosent.