Utviklingen i folketrygdens utgifter til sykepenger

Abstract

I rapporten dokumenteres en modell for bestemmelse av folketrygdens utbetalinger til sykelønn. I estimeringen av de økonomiske sammenhengene er det benyttet data for perioden 1984 frem til og med 2004. Modellen beskriver hvordan demografiske faktorer og konjunkturene representert ved arbeidsledighet og yrkesdeltakelse bestemmer sykefraværet, som sammen med lønnsutviklingen bestemmer sykepengeutbetalingene. Modellen inneholder to delmodeller som bestemmer henholdsvis antall sykepengetilfeller og antall sykepengedager per tilfelle. Antall sykefraværet modelleres innenfor seks aldersgrupper. Det totale antall sykepengedager framkommer ved å multiplisere antall sykepengetilfeller og antall sykepengedager per tilfelle innenfor hver aldersgruppe og så summere over gruppene. Videre bestemmes de totale sykelønnsutbetalingene ved å multiplisere totalt antall sykepengedager med en lønnsvariabel tilsvarende lønnen til sykelønnsmottakerne. De beregnede sykelønnsutbetalingene som fremkommer ved bruk av modellen treffer de faktiske sykelønnsutbetalingene rimelig bra, men i enkelte år forekommer det relativt store avvik. Dette gjelder særlig i den siste delen av perioden som er estimert. Modellen har i denne perioden en tendens til å overvurdere sykelønnsutbetalingene. Dette skyldes ikke at det totale antall sykepengedager blir estimert feil, men snarere at lønningene til sykelønnsmottakerne har utviklet seg svakt. I tillegg til den økonometriske analysen gis det et kort gjennomgang av sykefraværet i lys av økonomisk teori, samt en kort historisk gjennomgang av sykelønnsordningen siden 1978 og utviklingen i sykefraværet i perioden 1980-2004.