Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030. Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD 2008

Abstract

I denne rapporten dokumenteres et sett av resultater fra framskrivinger med modellen HELSEMOD der vi ser hvordan tilbud og etterspørsel for i alt 20 grupper av helse- og sosialpersonell vil utvikle seg fram mot 2030. Framskrivingene illustrerer hvordan markedssituasjonen for disse gruppene kan bli under gitte sett av forutsetninger og må tolkes med forsiktighet. Det blir presentert flere alternativer, og av disse betegnes ett på tilbudssiden og ett på etterspørselsiden som referansebaner. På etterspørselssiden tar referansebanen utgangspunkt i den veksten som følger av forventet befolkningsvekst i tillegg til en standardheving som svarer til 0,5 prosent årlig personellvekst gjennom framskrivingsperioden. Samtidig forutsettes det at sammensetningen av personell med helse- og sosialfaglig utdanning ikke endres. I noen alternative beregninger ser vi hvordan omfordeling av ressurser mellom tjenesteområder, eller endret personellsammensetning innenfor pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten, vil påvirke situasjonen for noen av gruppene. Forutsetningene om endret prioritering innebærer at primærhelsetjenesten skal få en styrking av personellressursene på bekostning av spesialisthelsetjenesten, samtidig som den samlede personellveksten i helse- og sosialtjenestene forblir som i referansebanen, noe som er i tråd med helsemyndighetenes ønsker. Det er i tillegg utarbeidet to alternative baner for samlet etterspørselsvekst, der det laveste alternativet kun er basert på den veksten som følger av befolkningsutviklingen og det høyeste innebærer en årlig vekst på 1 prosent utover dette. Det er også laget alternative baner for utviklingen på tilbudssiden, men ikke i så stor grad som for etterspørselssiden. I referansebanen på tilbudssiden er det forutsatt at opptaket av studenter fortsetter å være av samme størrelse som i 2007 og at fullføringsgraden vil være på om lag samme nivå som observert i perioden fram mot 2007. Videre er det forutsatt at yrkesdeltaking og arbeidstid, spesifisert etter kjønn og ettårig alder, fortsetter å være på nivået fra utgangsåret 2007 og at levealderen utvikler seg som i SSBs siste befolkningsframskriving. Alternative tilbudsberegninger er basert på et noe høyere studentopptak eller en noe høyere fullføringsgrad. Når vi ser på alle gruppene av helse- og sosialpersonell, vil det samlet bli en negativ balanse mellom referansebanene for tilbud og etterspørsel ved slutten av framskrivingsperioden, i et omfang på 38 000 årsverk. Om tilbudsveksten holdes fast og vurderingen av etterspørselen kun baseres på den demografiske utviklingen, blir derimot resultatet et samlet overskudd på om lag 5 000 årsverk. Å legge etterspørselssidens høyalternativ til grunn resulterer på den annen side i en samlet underdekning av etterspørselen på hele 84 000 årsverk. Når vi deler personellet inn etter utdanningsnivå, kommer de 12 gruppene som utdannes ved høyskolene ut med en samlet balanse i markedet dersom referansealternativets forutsetninger legges til grunn. For de universitetsutdannede vil det i alt være et overskudd på noen få tusen under disse forutsetningene, mens den samlede underdekningen kommer fra gruppene som utdannes i videregående opplæring, og særlig fra helsefagarbeiderne. Også når lavalternativet for etterspørsel kombineres med referansebanen for tilbud, ser vi en betydelig underdekning for dem med videregående opplæring, mens det samlet vil bli et vel så stort overskudd for de øvrige gruppene. Det høyeste alternativet for etterspørselsvekst gir derimot en klar samlet underdekning for personellet på alle de tre utdanningsnivåene.