| dc.description.abstract | Utvalget består av personer med minst to års botid i Norge med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia,
Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia og Chile.
Vel halvparten har opphold av fluktgrunner, de fleste på humanitært grunnlag. Median botid er 12 år, men varierer mye mellom
landgruppene, kortest blant irakere og somaliere, lengst blant pakistanere. Knapt en av ti er etterkommere. Andelen er størst blant
pakistanere, vietnamesere og tyrkere. Innvandrere og etterkommere behandles i rapporten nesten alltid som en samlet gruppe.
En majoritet blant innvandrere og etterkommere hjelper familien i opprinnelseslandet økonomisk, men kun en mindre del gjør det
månedlig. I gjennomsnitt eier en av ti jord i hjemlandet, og en noe større andel eier bolig. Om lag en av fire regner med å
returnere til opprinnelseslandet, men helst i eldre år. På en skala fra en til sju gir to tredeler uttrykk for en grad av samhørighet
med Norge over middels.
Siden 1996 har boligstandarden bedret seg for innvandrerbefolkningen. Andelen som bor i frittliggende hus og som eier bolig har
gått opp, mens andelen i blokk og som er leietakere har gått ned. Graden av trangboddhet er redusert. Men innvandrerfamiliene
har i noen grad dårligere boliger (mer råte og støy) enn gjennomsnittet av befolkningen. Andelen innvandrere og etterkommere som er gift eller samboende er minst like stor som i befolkningen. Langt de fleste i par er
gift, men noen har ikke ektefellen sin i Norge. En større andel enn i 1996 har foreldre i Norge, men færre i alle aldersgrupper bor
sammen med foreldre. Relativt flere har også andre familiemedlemmer boende i Norge.
Innvandrere og etterkommere fra våre landgrupper framstår som mer religiøse enn befolkningen. De er mer religiøst aktive, og
religionen betyr mer i deres liv. I alt er to tredeler i utvalget oppdratt i islam. Blant iranere og chilenere er det mange som ikke
lenger oppfatter seg som troende.
Blant innvandrere som kom til Norge etter fylte 18 år, hadde nærmere to av ti ikke fullført noen utdanning, mens en av fire
oppgav å ha høyere utdanning. En av fire fullførte senere en utdanning i Norge. Legges høyeste utdanning fra utlandet eller fra
Norge til grunn, er utdanningsnivået høyest blant iranere, chilenere, irakere og bosniere og lavest blant tyrkere og somaliere.
Andelen sysselsatte var 57 prosent blant innvandrerne og 75 prosent i befolkningen. Ergonomiske problemer i arbeidsmiljøet er
mer utbredt blant innvandrerne. De har også mer repetitivt arbeid, men vurderer likevel ikke risikoen for belastningsskader som
større. Oppfatningen av arbeidet som styrt utenfra og som en psykisk påkjenning, er mer utbredt blant innvandrere enn i
befolkningen.
Kontrollert for forskjeller i husholdsstørrelse er innvandrernes husholdsinntekt etter skatt markert lavere enn befolkningens. Øverst
i inntektshierarkiet befinner personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka seg; nederst ligger personer med
bakgrunn fra Somalia og Irak. Menn og kvinner i utvalget gjør noe mer husarbeid i uka enn tilsvarende grupper i befolkningen. Det er langt mindre vanlig blant
innvandrerpar at begge er i lønnet arbeid enn blant par i befolkningen. Innvandrerforeldre sørger selv for pass av egne barn i
større grad enn folk flest.
I gjennomsnitt for alle landgruppene rapporterer ikke innvandrere å ha blitt utsatt for vold eller trusler, tyveri og skadeverk mer
enn befolkningen som helhet gjør.
Vel to tredeler av innvandrerne i undersøkelsen har allerede norsk statsborgerskap. Medregnet dem som på intervjutidspunktet har
søkt og som forventer å søke, blir andelen 94 prosent. Om lag halvparten av de resterende kan tenke seg å søke om norsk
statsborgerskap hvis de kan beholde sitt opprinnelige statsborgerskap.
Nesten halvparten av innvandrerne har opplevd diskriminering på ett eller flere områder. Innvandrere fra Somalia og Iran har
opplevd diskriminering oftest og på flest områder. Menn har opplevd mer negativ forskjellsbehandling enn kvinner, trolig fordi de
deltar på flere samfunnsarenaer. -- Analysen viser at nesten halvparten av de ikke-vestlige
innvandrerne i denne levekårsundersøkelsen har
opplevd diskriminering på et eller flere områder.
Respondentene er blitt spurt om diskriminering på en
rekke områder, som arbeid, bolig, utdanning, helse,
utesteder, nektelse av varer og tjenester, og for
etterkommerne også politi. I dette kapittelet er alle
områdene dekket og analysert stort sett etter tre
dimensjoner – landbakgrunn, kjønn og alder.
Analysen viser at det er store variasjoner mellom
innvandrere med ulik landbakgrunn. For innvandrere
fra Somalia, Iran, Irak og Tyrkia er det klart flertall
som har opplevd diskriminering. I de andre
landgrupperingene er det flere som ikke har opplevd
diskriminering, og andelene som har opplevd
diskriminering på mer enn ett område er lave.
Kvinner opplever gjennomgående mindre
diskriminering enn menn. Årsaken til dette kan være at
kvinner med innvandrerbakgrunn i mindre grad
eksponeres for situasjoner hvor de utsettes for
diskriminering. Utestedsdiskriminering er nesten
utelukkende et problem for menn og spesielt unge
menn. Dette funnet kan like gjerne være et utrykk for
at unge kvinner med foreldre fra Pakistan, Tyrkia og
Vietnam i mye mindre grad frekventerer diskoteker og
nattklubber enn det unge menn gjør.
De intervjuede i tilleggsutvalget er etterkommere og
unge innvandrere som har bodd i Norge siden før
skolealder. Til tross for at denne gruppen stort sett har
bodde hele sitt liv i Norge og gått på skole her, er det
små nivåforskjeller for opplevd diskriminering mellom
hele utvalget av innvandrere og tilleggsutvalget. Et
unntak er på boligmarkedet hvor det fremdeles er
mange unge innvandrere og etterkommere som ikke
har negative erfaringer som følge av sin bakgrunn.
Levekårsundersøkelsen inneholder mye informasjon og
flere bakgrunnsvariable som ikke er inkludert i denne
analysen. Informasjon om innvandrernes botid,
norskkunnskaper, eget og foreldres utdanningsnivå,
nettverk utenfor familie og religiøs tilknytning er eksempler på faktorer som det vil være interessant å
analysere i en mer dyptgående analyse. | no_NO |
