Lavinntektsgrupper på arbeidsmarkedet

Abstract

Arbeid blir gjerne ansett for det viktigste tiltaket mot fattigdom i samfunnet. I en del andre land forekommer en betydelig gruppe av ”working poor” (Shipler 2004). I det norske samfunnet med et godt regulert arbeidsmarked regner vi med at det er få yrkesaktive i lavinntektsgruppen. Denne rapporten har hatt to problemstillinger. Den første er å gjenta en analyse av yrkesaktivitet og avlønning i lavinntektsgruppen som ble gjennomført på grunnlag av intervjudata om yrkesaktivitet, men nå med registerdata for yrkesaktivitet. Den andre problemstillingen er å undersøke lavinntektsgruppens forhold til arbeidsmarkedet, ikke bare yrkesaktivitet, men også arbeidssøking, uførepensjonering og rehabilitering og attføring. Basert på opplysninger fra intervju og fra register finner vi at henholdsvis 44 og 69 prosent av lavinntektshusholdningene ikke utførte lønnet arbeid i løpet av et år. Forskjellen er enda mer bemerkelsesverdig når det gjelder andelen hushold med mye lønnet arbeid. Ifølge intervjudata arbeidet 30 prosent av lavinntektshusholdningene minst 12 måneder på heltid sammenlignet med 6 prosent basert på registerdata. En viktig forskjell mellom intervju- og registerdata er at opplysningene om yrkesaktivitet og lønnsinntekt er uavhengige. I registerdata kommer begge opplysningene fra arbeidsgiver. En viktig konklusjon fra den tidligere analysen var at månedslønnen for heltidsarbeid i lavinntektsinntektshusholdninger med minst 12 måneders lønnet arbeid på heltid var svært lav (vel 13 000 kroner i 2003-2004 sammenlignet med vel 31 000 kroner for husholdninger som ikke har lavinntekt). Vi konkluderte den tidligere analysen med at dette neppe var reelt, men skyldtes mangler i enten opplysningene om inntekt fra register eller om yrkesaktivitet.