Reductions in greenhouse gas emissions in Norway. Calculations for the Low Emission Commission

Abstract

Denne rapporten beskriver numeriske modellberegninger som er foretatt for Lavutslippsutvalget (LUU). Oppdraget har gått ut på å beregne effekter i norsk økonomi og effekter på klimagassutslipp av en konkret tiltakspakke utarbeidet av LUU. LUU antar blant annet at tiltakene fases inn i løpet av en lang tidsperiode, og at andre land ikke implementerer noen nye politikktiltak på miljøområdet. 14 tiltak er del av LUUs pakke, sammen med antakelser om kostnader, produktivitetsøkninger og utslippsreduksjoner. Det har ikke vært noen del av Statistisk sentralbyrås (SSBs) prosjekt å foreta noen vurdering av disse tallene. SSBs beregningsmodell MSG-6, som er en generell likevektsmodell, er brukt i analysen. For noen av tiltakene er ikke denne beregningsmodellen så godt egnet for analysen. Derfor er svært forenklede fremgangsmåter benyttet for å få implementert disse tiltakene. Innfasingen av de 14 politikktiltakene til LUU, kalt lavutslippbanen, blir sammenliknet med en referansebane som i høy grad er basert på Finansdepartementet (2004). Sammenlikning av lavutslippsbanen med referansebanen viser at klimagassutslippene på lang sikt (dvs. i 2050) er redusert fra 66,9 til 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er imidlertid slik at det meste av denne utslippsreduksjonen er bestemt eksogent, dvs. før modellberegningene, siden LUUs politikktiltak dreier seg om påbud om implementering av ny (og mindre forurensende) teknologi for de større forurenserne i norsk økonomi. Sammenliknet med referansebanen øker bruttonasjonalproduktet (BNP) med 0,1 prosent og privat konsum reduseres med 0,1 prosent i 2050 (målt i faste 1999-priser). Dette er små endringer. Økningen i BNP skyldes LUUs tiltak ”energieffektivisering i boliger”, "energieffektivisering i næringsbygg" og "effektivisering av transportarbeidet". Disse tiltakene innfører produktivitetsøkninger. Den positive effekten på BNP av disse produktivitetsøkningene oppveier den negative effekten på BNP av utvalgets kostnader knyttet til alle tiltakene. Det er større effekter på næringsnivå. __ Abstracts: This report describes numerical model calculations undertaken for the Low Emission Commission (LEC). The task has consisted in calculating the effects on the Norwegian economy and on greenhouse gas (GHG) emissions of a concrete policy package drawn up by LEC. Important assumptions made by LEC are that the policy measures are phased in over a long time period and that other countries do not implement any new environmental policy measures. 14 policy measures are part of LEC's package, together with assumptions regarding costs, productivity increases and emission reductions. Evaluation of these assumptions has not been part of Statistics Norway's task. Statistics Norway's computable general equilibrium (CGE) model MSG-6 is employed in the calculations. Concerning some of the policy measures, the CGE model is not very suitable for the analysis. Therefore, very simplified procedures have been employed in order to implement these policy measures. The phasing in of LEC's 14 policy measures, called the low emission scenario, is compared with a baseline scenario, which is to a high degree based on Ministry of Finance (2004). Comparing the low emission scenario with the baseline scenario shows that GHG emissions in the long run (i.e. 2050) are brought down from 66.9 to 20 million tons of CO2-equivalents. However, most of this emission reduction is determined exogenously, i.e. before the model calculations, since LEC's policy measures are characterised by command and control regarding implementation of new (and less pollutive) technologies covering the major pollutants in the Norwegian economy.