Input additionality in the Norwegian R&D tax credit scheme

Abstract

Tax incentives have become an increasingly popular policy tool over the last decades. Norway introduced an R&D tax credit scheme, called SkatteFUNN, in 2002. The degree of input additionality, i.e. to what extent the scheme induces firms to invest more in R&D than they otherwise would have done, is critical when evaluating the overall efficiency of the scheme. Identifying this effect in a non-experimental setting, where access to the scheme is in principle universal, is demanding. We discuss in detail the identification problems involved. Using a difference-in-difference regression approach, comparing growth in R&D investments for firms above and below the 4 million tax credit cap, our findings suggest that the Norwegian R&D tax credit scheme has stimulated firms to increase their R&D investments. The estimated effect seems to be driven by firms that did very little R&D prior to the introduction of the tax credit scheme was introduced. The size of the effect is hard to assess with any precision, but the scheme seems to induce about two kroner additional R&D per krone spent as tax subsidy. ________ Et hovedformål med SkatteFUNN-ordningen er at den skal bidra til å øke FoU-investeringene i næringslivet. I en evaluering av ordningen veier derfor spørsmålet om innsatsaddisjonalitet tungt. Det er en nødvendig betingelse for at SkatteFUNN-ordningen skal kunne betegnes som en suksess at den fører til at foretakene faktisk utfører mer FoU enn de ville ha gjort i fravær av ordningen. Hvis ikke SkatteFUNN utløser mer FoU, hjelper det for eksempel lite at ordningen administreres på en effektiv og oversiktlig måte. Vi skal besvare et tilsynelatende enkelt spørsmål: Har innføringen av SkatteFUNN ført til at FoU-investeringene i næringslivet har økt? Når man skal besvare et slikt spørsmål, støter man raskt på store metodologiske utfordringer. For å finne ut hvor mye SkatteFUNN har bidratt til å øke foretakenes FoUinvesteringer, må vi gjennomføre en kontrafaktisk analyse. Vi må sammenligne det faktiske nivået på FoU-investeringene med det nivået som ville ha blitt realisert i fravær av SkatteFUNN-ordningen. Ideelt sett bør et slikt spørsmål besvares ved bruk av et kontrollert eksperiment. Man ville da ha delt foretakspopulasjonen i to tilfeldige grupper, hvorav den ene fikk tilbud om skattefradrag for FoU-investeringer, mens den andre var en kontrollgruppe. Dette er imidlertid ikke mulig. SkatteFUNN-ordningen er ikke et kontrollert eksperiment, men en ordning som gjelder for alle foretak. Utfordringen i en ikke-eksperimentell situasjon er å utlede fra historiske data hva som ville vært situasjonen uten innføringen av SkatteFUNN. Generelt sett har man ingen garanti for at historiske data kan avsløre hva som ville ha skjedd under et annet politikkregime.