Foreldreøkonomi etter brudd : omsorgsforeldres og samværsforeldres økonomiske situasjon 2002
Report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/181305Utgivelsesdato
2005Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1686]
Sammendrag
Nye regler for beregning av underholdsbidrag for barn av skilte og enslige foreldre ble gjennomført i 2003. Forut for
disse endringene hadde det pågått en lang debatt om hvem av foreldrene som kom best ut økonomisk etter de
gamle reglene; den som har den daglige omsorgen for barnet, "omsorgsforelderen", det vil oftest si barnets mor,
eller "samværsforelderen", det vil oftest si barnets far. Tidligere undersøkelser på feltet har gitt motstridende svar på
dette spørsmålet. Det har dels å gjøre med at datamaterialene som har vært benyttet, har bestått av forskjellige
opplysninger om inntekt og samvær og forskjellige kjennetegn ved personene i utvalgene, dels med at undersøkelsene
har lagt forskjellige forutsetninger til grunn for de økonomiske beregningene.
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 er gjennomført med sikte på å gi et mer omfattende og helhetlig bilde av
begge foreldres økonomiske situasjon etter brudd enn det som er fremkommet tidligere. Den er dessuten ment å
skulle danne basis for eventuelle senere analyser av endringer i foreldrenes økonomiske situasjon etter innføring av
nye bidragsregler. Datamaterialet omfatter opplysninger innhentet både fra spørreskjema og registre og har flere
fortrinn sammenlignet med tidligere undersøkelser. Blant annet gir det mulighet til å anslå hver enkelt samværforelders
kostnader og hver enkelt omsorgsforelders besparelser knyttet til samværsforelders samvær med
barnet/barna og mulighet for å sammenkoble opplysninger om begge parter i en og samme bidragsrelasjon. Rapporten beskriver inntektsnivå og inntektsfordeling for foreldre i brutte relasjoner, først på gruppenivå ved å
sammenligne grupper av henholdsvis omsorgs- og samværsforeldre med ulike kjennetegn og ulik livssituasjon, og
deretter på parnivå ved å sammenligne partene i en og samme foreldre- eller bidragsrelasjon, også disse i lys av
varierende kjennetegn og livssituasjon. Vi benytter fem forskjellige indikatorer på inntekt/økonomisk velferd:
Ukorrigert individuell inntekt etter skatt, som måler hvor store ressurser hver enkelt samværsforelder og omsorgsforelder
har direkte kontroll over, korrigert individuell inntekt etter skatt, det vil si individuell inntekt etter skatt
korrigert for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn, korrigert ekvivalentinntekt, som måler
den enkeltes samlede økonomiske velferd når vi tar hensyn til både forpliktelser overfor egne barn i den brutte
foreldrerelasjonen og eventuelle andre omsorgs- og forsørgelsespliktelser samt andre husholdningsmedlemmers
inntekter, inntektsfattigdom, der vi måler andelen som bor i en husholdning med korrigert ekvivalentinntekt under et
visst nivå, og mottak av sosialhjelp, målt ved andel sosialhjelpsmottakere.