Et felles norsk-svensk elsertifikatmarked

Abstract

I dette prosjektet studerer vi hvordan en mulig innføring av elsertifikater i et felles norsk/svensk kraftmarked vil fungere. Elsertifikater i elektrisitetsmarkedet innebærer at myndighetene bestemmer at en viss andel av elektrisitetsproduksjonen eller forbruket skal være fra elsertifikatberettigede teknologier. Hva som blir definert som elsertifikatberettigede teknologier må spesifiseres. For å få til et marked for slike teknologier tildeler myndighetene elsertifikater til produsenter med elsertifikatberettigede teknologier. Samtidig pålegges forbrukerne, eventuelt noen av forbrukerne, å kjøpe disse elsertifikatene i et visst forhold til den mengde elektrisitet som de kjøper. Sverige innførte en elsertifikatordning i 2003. Dette markedet har således vært i virksomhet en periode, og viktige erfaringer er høstet. Økningen i investeringer i fornybar teknologi har vært liten, noe som til dels skyldes at det tar tid å få i gang prosjekter, men det har også vært påpekt at usikkerhet rundt selve elsertifikatordningen har hatt betydning. Foreløpig er det bare vedtatt at ordningen skal vare frem til 2010. For noen teknologier kan dette være et for kort perspektiv. Det gjelder først og fremst teknologier med høye investeringskostnader og lave variable kostnader. For tiden utredes innføring av en tilsvarende ordning i Norge. Det er uttrykt at det er ønskelig at dette blir som en del av et felles svensk-norsk marked. Poenget med dette er å få et større og mer effektivt marked for innføring av fornybare teknologier. Prinsipielle virkninger av å åpne opp et nasjonalt marked for elektrisitet og elsertifikater med handel mellom land er gitt i Bye et. al (2002) og Bye (2003). En teoretisk analyse av elsertifikater i flere land, der det er et samspill mellom elsertifikater og CO2-avgifter, finnes i Amundsen og Mortensen (2001), se også Skytte og Jensen (2002). I en masteroppgave studerer Anfinsen (2004) mulige virkninger av innføring av elsertifikater i kraftmarkedet i flere land. Prosjektet er gjort innenfor rammen av en nordisk energimarkedsmodell, Normod-T. I denne modellen er Norge, Sverige, Danmark og Finland oppdelt i til sammen 14 regioner. Den regionale dimensjonen er viktig blant annet av følgende grunn: Det er ikke gitt at det vil det være mulig å bygge kraftverk selv om en teknologi er lønnsom i forhold til kraftprisen og prisen på elsertifikater. Dette skyldes at det kan være nødvendig med investeringer i overføringsnettet for at den produserte kraften skal nå forbrukerne. Dette er en viktig beskrankning i vurderingen av potensialet for utbygging av fornybar energi. Nettbeskrankninger kan være vel så viktige som utbyggingskostnadene for den aktuelle teknologien når investeringsbeslutninger skal fattes.