| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne rapporten er myndighetenes strategi for å styrke rekrutteringen til realfag, slik den er nedfelt i
”Realfag naturligvis – strategi for styrking av realfagene 2002-2007” og den nye strategien ”Et felles løft for
realfagene 2006-2009”. I forbindelse med denne satsingen er det uttrykt behov for å få en bedre oversikt over
elevers valg av realfag i videregående opplæring. Videre er det behov for å studere avgangselevers oppnådde
realfagskompetanse, karakterer, lærerkompetanse og elevenes søkning til realfagsstudier i høyere utdanning, i tillegg
til å studere nærmere hvordan slike valg henger sammen med kjennetegn ved den enkelte elev og dens familie, og
ved skolen(e) eleven går på. Gjennom en mer hensiktsmessig sammenstilling av eksisterende statistikkgrunnlag, samt
statistiske analyser av det samme tallgrunnlaget, er målet å gi et bedre grunnlag for å kunne vurdere hvordan
rekrutteringen til realfag endrer seg over tid og å få et noe bedre innblikk i faktorer som har betydning for
rekrutteringen.
Rapporten fokuserer på rekruttering til og bortvalg fra realfagsstudier gjennom elevenes valg av studieretning og
fagfordypning i videregående skole, og deres søking til høyere utdanning, med utgangspunkt i elevene som går ut fra
ungdomsskolen. Til denne analysen kombinerer vi en rekke datakilder.
Formålet med rapporten er å få et bedre bilde av rekrutteringen til realfagsstudier, på hvilke stadier eventuelle valg og
bortvalg finner sted, og hvilke faktorer som ser ut til å samvariere med valg av realfag i videregående skole og senere
realfagsstudier. Hensikten er altså både å etablere et bedre statistikkgrunnlag på dette feltet, samt å gjennomføre
analyser som kan være med å kaste lys over eventuelle sammenhenger som er viktige for elevenes valg. Ambisjonen
med analysen er imidlertid ikke å avdekke kausale sammenhenger, snarere å identifisere mer komplekse
samvariasjoner enn hva som kan avdekkes i enkle tabeller. Gitt myndighetenes strategier for å styrke rekrutteringen
til realfagsstudier, kan slike analyser kombinert med bedre statistikk gjøre det lettere å målrette ulike tiltak. Når det gjelder valg av realfag i videregående skole, er det relativt stabilt over den nokså korte perioden vi ser på i
denne rapporten. Det kan likevel se ut som om det er en svak tendens i retning av at elevene i gjennomsnitt får litt
høyere realfagskompetanse (målt i fullførte fag) over tid. For søkning til høyere utdanning, ser vi en nedgang i
søkningen til realfagsstudier over perioden 2001-2006.
Vi finner klare spor av det man oppfatter som tradisjonelle kjønnsforskjeller i valg av fag på videregående skole og
søkning til høyere utdanning. På videregående velger gutter i større grad enn jenter de såkalt "harde" realfagene
som fysikk og de tyngste matematikkvariantene, mens det er en overvekt av jenter på biologi og de noe lettere
matematikkvariantene. Gutter søker seg i tillegg i større grad til realfagsstudier i høyere utdanning. Det er klare forskjeller i valg av realfag knyttet til resultater fra grunnskolen og sosioøkonomisk bakgrunn. Det er en
klart positiv samvariasjon mellom grunnskoleresultater og oppnådd realfagkompetanse i videregående skole. Høy
foreldreutdanning og inntekt går også sammen med høyt realfagsinnhold i fagvalget. Alt annet likt, finner vi også at
ikke-vestlige innvandrere og etterkommere velger mer realfag enn andre elever. Når det gjelder valg av retning i
høyere utdanning, finner vi at (alt annet likt) elever som har foreldre med realfagsutdanning i større grad velger
realfagsstudier, mens ikke-vestlig bakgrunn og gode grunnskoleresultater øker sannsynligheten for realfagskrevende
ikke-realfag. | no_NO |
