Helse og bruk av helsetjenester – forskjeller mellom kvinner og menn

Abstract

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå, for tredje året på rad, bidratt med et likestillingsvedlegg til St.prp.nr.1. Denne rapporten er identisk med dette likestillingsvedlegget. Rapporten belyser forskjeller mellom kvinner menn innen helse og bruk av helsetjenester og uførepensjon. Rapporten inneholder også en indikatordel og indikatortabeller som beskriver utvikling i likestilling mellom kvinner og menn på ulike samfunnsområder over tid. Rapporten viser at kvinner lever 4,5 år lenger enn menn i gjennomsnitt. Flere kvinner enn menn har varig sykdom, skade eller funksjonshemming som ikke har så store konsekvenser for dem i hverdagen, men nesten like mange menn og kvinner har helseproblemer som påvirker deres hverdag i stor grad. Kvinner har høyere legemeldt sykefravær enn menn. Egenmeldt sykefravær er det samme. Før 16-årsalderen er gutter litt mer utsatt for sykdom enn jenter, mens unge kvinner, 16-24 år, har mer sykdommer og symptomer enn unge menn. Forskjellen er særlig stor for psykiske symptomer. Kvinner har mer fibromyalgi, artrose og psykiske vansker, menn har mer diabetes og hjerteinfarkt. Flere menn enn kvinner sliter med overvekt eller fedme. Flere kvinner enn menn går til legen, og de har flere konsultasjoner per år. Høyt blodtrykk er den vanligste sydommen som både kvinner og menn oppsøker allmennlegen for. Kvinner kommer oftere til legen med gikt og revmatiske sykdommer, mens relativt flere menn kommer med hjerteforstyrrelser og diabetes. Flere kvinner enn menn blir henvist til spesialist. Kvinner står for over halvparten av oppholdene på somatiske sykehus. Overrepresentasjonen skyldes at kvinner i reproduktiv alder må på sykehus i forbindelse med svangerskap og fødsler, og at kvinner har høyere levealder enn menn. Flere menn enn kvinner er på sykehus med hjerte- og karsykdommer. Forskjellene er ikke så store for andre diagnoser. Fram til 15-årsalderen er det flere gutter enn jenter som legges inn på sykehus. Kvinner får flest dagbehandlinger og har flest polikliniske konsultasjoner. Menn er i flertall blant de som får dialysebehandling ved nyresvikt. Kvinner får utført flere undersøkelser og behandlinger for øyesykdommer. Flere kvinner enn menn mottar uføreytelser, og den største forskjellen mellom kjønnene er å finne blant mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev er den vanligste årsaken til uførhet blant kvinner, mens den vanligste blant menn er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Det er en lavere andel helt uføre blant kvinner enn blant menn. Gradert uførhet (at man er mindre enn 100 prosent ufør) er mer vanlig blant nye uførepensjonister. Flere gifte kvinner enn gifte menn mottar varig uførepensjon. Videre viser rapporten blant annet at yrkesdeltagelsen blant kvinner og menn i Norge er høy og avstanden mellom kvinners og menns yrkesdeltagelse er liten, sammenlignet med andre land i Europa. Men det norske arbeidsmarkedet er kjønnsdelt med hensyn til yrkesvalg og sektor. Kvinner tjener i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn og det er langt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Kun en av tre ledere er kvinner. Det er flest menn på Stortinget og i kommunestyrer. Nær 55 prosent av alle førstegenerasjons innvandrerkvinner er sysselsatte. Dette er 12 prosentpoeng lavere sysselsetting enn blant kvinner i befolkningen i alt. Som blant mennene, er ikke-vestlige innvandrerkvinner i betydelig mindre grad i arbeid enn vestlige.