dc.contributor.author | Foyn, Frank | |
dc.coverage.spatial | Norge (Norway), Norden, EU-land | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2017-02-03T10:24:44Z | |
dc.date.available | 2017-02-03T10:24:44Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.isbn | ISBN 978-82-537-9467-9 | |
dc.identifier.issn | 0806-2056 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2429417 | |
dc.description.abstract | Det har mer eller mindre vært en vedvarende realvekst i Norges FoU-investeringer
fra 1970 og fram til i dag. Næringslivet har hatt den klart høyeste veksten over hele
perioden under ett med en sju-dobling i faste priser. I forhold til de andre sektorene
har veksten vært høy spesielt fra midt på 1990-tallet. Veksten i næringslivet har
likevel vært noe ujamn med enkelte topper og bølgedaler. Virkningen av finanskrisen
slo inn 2009 og 2010, men var likevel langt mindre enn i de fleste europeiske land.
Etter 2010 har det vært klar vekst hvert år, men spesielt høy de siste par årene.
FoU-aktiviteten har imidlertid utviklet seg forskjellig i de ulike næringer.
I Utvinning av råolje og naturgass har nivået vært rimelig stabilt i en lang periode.
Tjenesteytende virksomhet samlet har hatt en tilnærmet jevn realvekst i hele
perioden fra 1995. Det var bare en svak nedgang i 2009. Rett før finanskrisen
(2008) hadde FoU-aktiviteten i tjenesteytende virksomhet tatt igjen nivået i industri
samlet og har siden økt forspranget. FoU-aktiviteten i industrien har vært vekslende,
men trenden er klar. I hovedsak har det vært realvekst i mesteparten av
perioden fram til finanskrisen satte inn. I samme periode har det mer eller mindre
vært vedvarende nedgang i industrisysselsettingen. Det betyr at utførte FoU-
årsverk i industrien som andel av utførte årsverk totalt i næringen har økt gjennom
perioden. Finanskrisen slo kraftigere ut for FoU-aktiviteten i industri enn i tjenesteyting,
men utviklingen har stabilisert seg de siste årene.
FoU-intensitet kan måles på flere måter. Den mest vanlige metoden er å se på FoUkostnader
som andel av verdiskapningen (bearbeidingsverdien) i næringen. Et
annet mål er å se på andel av foretakene i næringen som utfører FoU-aktivitet. Den
samlede FoU-aktiviteten i absolutt forstand pr. næring er naturligvis også en viktig
indikator. Disse ulike målene vil gi noe ulik rangering av de mest FoU-rettede
næringer. Næringer med lav aktivitet scorer imidlertid stort sett lavt på alle målene.
I gjennomsnitt er det drøyt 20 prosent av foretakene i næringslivet som har FoUaktivitet.
Denne andelen er klart økende med størrelsen på foretakene. Store foretak
bidrar i betydelig grad til landets samlede FoU-aktivitet. Foretak med minst 500
sysselsatte stod for 42 prosent av samlet FoU i 2014. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Rapporter;2017/01 | |
dc.subject | FOU | nb_NO |
dc.subject | Forskning og utvikling | nb_NO |
dc.subject | Næringsliv | nb_NO |
dc.subject | Norge | nb_NO |
dc.subject | Investeringer | nb_NO |
dc.subject | FOU-kostnader | nb_NO |
dc.subject | Realvekst | nb_NO |
dc.subject | Foretak | nb_NO |
dc.title | FoU i norsk næringsliv 1970-2014 : en historisk reise | nb_NO |
dc.type | Report | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 72 sider | nb_NO |