Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn og kjønnsforskjeller i helse

Abstract

Denne rapporten er identisk med likestillingsvedlegget til St.prp.nr.1 (2017-2018) som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Rapporten belyser fordeling av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn gjennom sysselsetting, tidsbruk, lønn og inntekt, kjønnsforskjeller i økonomiske ressurser blant personer med innvandrerbakgrunn og kjønnsforskjeller i helse og bruk av helsetjenester. Dataene som blir brukt i rapporten er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidsmarkedsstatistikk, tidsbruksundersøkelsene, lønnsstatistikk, inntektsstatistikk og helsestatistikk. Rapporten viser at selv om trenden i mange år har gått i retning av en tilnærming mellom kvinner og menn når det gjelder andelen som er sysselsatt, er det fortsatt systematiske forskjeller i arbeidslivet som gjør at de økonomiske ressursene i forbindelse med arbeid blir skjevt fordelt mellom kjønnene. Fortsatt er altså arbeidslivet kjønnsdelt. Det er langt flere kvinner enn menn som jobber deltid, kvinner og menn jobber i ulike sektorer, har ulike yrker og er tilknyttet forskjellige næringer. Tidsbruksundersøkelsene viser at kvinner fortsatt bruker mer tid på husholdsarbeid enn det menn gjør, og at menn bruker mer tid på inntektsgivende arbeid enn kvinner. Samtidig har menns bruk av tid på husholdsarbeid og kvinners bruk av tid på inntektsgivende arbeid økt. Kvinner tjener i gjennomsnitt 86 prosent av menns lønn per måned hvis vi ser på alle lønnstakere. Lønnsforskjellen kan først og fremst forklares med at kvinner og menn har forskjellige yrker i forskjellige næringer. I 2015 stod kvinner registrert som mottakere av om lag 41 prosent av den samlede inntekten til norske husholdninger. Den viktigste inntektskilden for husholdningene er yrkesinntekt, hvor kvinner tjener om lag 61 prosent av det menn gjør. Forskjellen mellom yrkesinntekt og lønn er beskrevet nærmere i kapittel 3. Kvinner mottar i større grad enn menn pensjoner, trygder og andre ytelser. Dette, samt skattesystemet som sørger for at menn på grunn av et høyere inntektsnivå og progressivt skattesystem betaler mer i skatt, bidrar til en viss inntektsutjevning mellom kjønnene. Til tross for dette er det fortsatt et betydelig inntektsgap mellom kvinner og menn. Det er lavere sysselsetting blant innvandrere sammenliknet med befolkningen ellers. Spesielt er det lav sysselsetting blant kvinner med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med menn med innvandrerbakgrunn og befolkningen for øvrig. Sysselsettingen for begge kjønn varierer etter for eksempel landbakgrunn, botid og utdanningsnivå. Også inntektsforskjellene mellom kvinner og menn med innvandrerbakgrunn er større enn i befolkningen forøvrig. For norskfødte med innvandrerforeldre er kjønnsforskjellene mindre enn blant innvandrere. Kvinner har lengre forventet levealder enn menn, men opplever å ha dårligere helse og oppsøker helsetjenestene oftere. Kjønnsforskjellen i helsetilstand og bruk av helsetjenester kan ikke ses uavhengig av andre sosiale forskjeller. Forskjeller i utdanningsnivå og alder bidrar til å forklare noen av forskjellene i helsetilstand og bruk av helsetjenester.