Utgifter til behandling hos tannlege og tannpleier 2014-2016. En sosioøkonomisk analyse av voksne mottakere av folketrygdrefusjoner

Abstract

Den viktigste faktoren som påvirker hvem som får refusjoner for tannbehandling, er alder. Sannsynligheten for å motta refusjoner øker med alder fram til i de eldste aldersgruppene. Ulikt behandlingsbehov i ulike aldersgrupper er en viktig årsak til dette.

Det er ett av funnene i rapporten «Utgifter til behandling hos tannlege og tannpleier 2014–2016», som undersøker hvem som mottar tannlegerefusjoner fra folketrygden.

Andre faktorer som gjør det mer sannsynlig å motta refusjoner, er å være stønadsmottaker, ha lav utdanning, ikke ha lav inntekt og det å være bosatt i mer sentrale strøk.

At de som bor i sentrale strøk har større sjanse for å få tannlegerefusjoner enn de som bor i mindre sentrale strøk, kan blant annet tyde på at tilgangen til tannleger spiller en viktig rolle for å få utløst refusjoner.

I perioden 2014–2016 har andelen mottakere av refusjoner for tannbehandling økt, samtidig som de gjennomsnittlig utbetalte refusjonsbeløpene har gått ned.

Siden det ikke finnes opplysninger i den studerte populasjonen om tannhelsetilstand, bruken av tannlegetjenester og udekt behov for tannhelsetjenester, er det heller ikke mulig å vurdere om andelen som mottok refusjoner i ulike sosioøkonomiske og regionale grupper samsvarer med det faktiske behovet i de ulike gruppene.

Høyere gjennomsnittlige refusjonsutbetalinger per person i grupper med lav sosioøkonomisk status og blant de som bor i mindre sentrale strøk, indikerer likevel at behovet for tannbehandling er høyere der enn i resten av befolkningen.