Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMørk, Eiliv
dc.contributor.authorBeyrer, Svetlana
dc.contributor.authorHaugstveit, Fatima Valdes
dc.contributor.authorSundby, Brith
dc.contributor.authorKarlsen, Håkon Torfinn
dc.contributor.authorWettergreen, Joachim
dc.date.accessioned2018-03-21T20:27:45Z
dc.date.available2018-03-21T20:27:45Z
dc.date.issued2017-08-14
dc.identifier.isbn978-82-537-9591-1
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2491580
dc.description.abstractFra 2007 til 2016 økte antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester 16 prosent til vel 355 000. Flest mottakere finner vi blant de eldste. Andelen av mottakerne som er under pensjonsalder, har i denne perioden økt med 6 prosentpoeng. I 2016 var 39 prosent av mottakerne av kommunale omsorgstjenester under pensjonsalderen på 67 år, hver fjerde mottaker var under 50 år, og 1 av 20 mottakere under 18 år. Et mindretall bor på institusjon De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, 7 av 10, bor i egen bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er 75 prosent 80 år eller eldre, mens bare 1 prosent er yngre enn 50 år. Unge mottar bistand i hjemmet De eldste og yngste mottakerne er dem som oftest har omfattende bistandsbehov. Blant tjenestemottakerne i aldersgruppen 0-17 år var 29 prosent registrert med omfattende bistandsbehov i 2016, men det er blant mottakere over 90 år andelen med omfattende bistandsbehov er størst: 34 prosent. Til sammenligning varierer andelen med omfattende bistandsbehov fra 17 til 24 prosent i de øvrige aldersgruppene. Omfattende bistand kan være praktisk bistand eller helsetjenester i hjemmet. Andelen som har omfattende bistandsbehov, er klart større blant yngre som mottar helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i egen bolig, enn blant eldre mottakere av disse tjenestene. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte har langtidsopphold i institusjon. Ved ut¬gangen av 2016 mottok 50 prosent av alle tjenestemottakere en form for ubetalt privat hjelp, noe som er en økning på 5 prosentpoeng siden 2015. Rapporten har som formål å utnytte informasjonen som ligger i IPLOS-registeret (et register for Individbasert Pleie- og omsorgsstatistikk) ved å vise enda mer detaljert statistikk over mottakere av helse- og omsorgst¬jenestene enn det som publiseres under statistikk over omsorgstjenester på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/pleie/) og gjennom KOSTRA. Arbeidet med rapporten er finansiert av Helsedirektoratet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStatistisk sentralbyrånb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2017/26
dc.subjectHelsetjenesternb_NO
dc.titleKommunale helse- og omsorgstjenester 2016 : Statistikk om tjenester og tjenestemottakerenb_NO
dc.typeReportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360nb_NO
dc.source.pagenumber59 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel