Fordeling av husholdningenes inntekt og konsum på husholdningstype og inntektsdesil : Med utgangspunkt i nasjonalregnskapet

Abstract

Er det slik at de som tjener mest også bruker mest? Hvor mye betyr egentlig trygdeordninger for de med lavest inntekt? I denne rapporten kombineres forbruksundersøkelsen og inntekts- og formuesstatistikken med makrostørrelser fra nasjonalregnskapet for å se hvor store ulikhetene er i Norge.

I dette prosjektet er forbruksundersøkelsen og inntekts- og formuesstatistikken kombinert med makrostørrelser fra nasjonalregnskapet for 2012. Formålet er å se hvordan inntekt, konsum og sparing er fordelt mellom ulike typer husholdninger. Befolkningen er delt inn i demografiske grupper utfra alder, sivilstatus og hvorvidt man har barn. Det er også foretatt en fordeling på inntektsdesiler. Årsaken til at 2012 er brukt i analysen, er at dette er det nyeste året vi har forbruksundersøkelse for.

Vi finner at inntekten og konsumet er høyest i gruppene par med barn og lavest i blant aleneboende. Lønnsinntekter er den største inntektskomponenten i alle husholdningene bortsett fra husholdningene der hovedinntektstakeren er over 65 år; i denne gruppen kommer hovedinntekten fra overføringer.

Ikke overraskende er konsum og sparing økende med disponibel inntekt. Dersom en kun hadde sett på lønns- og formuesinntekter ville ulikheten mellom inntektsdesilene vært enda større, men siden netto overføringer er negative i de høyeste desilene og positive i de laveste blir forskjellen noe mindre.