| dc.description.abstract | Denne rapporten skal gi et bredt bilde av boforholdene i Norge, med fokus på grupper med en spesielt utsatt bosituasjon.
Analysene i rapporten er basert på data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser og registeret over husholdninger og boliger. Kombinasjonen av disse to datakildene gir en unik mulighet til å både gå i bredden og i dybden når vi undersøker boforholdene i befolkningen.
I kapittel 2 tar vi for oss boligeierskap og ser både endringer i eierandeler over tid, og på hvordan andelen som eier egen bolig varierer mellom ulike grupper. Norge har hatt stabilt høye andel boligeiere sammenliknet med andre vest-europeiske land. Siden starten av 1980-tallet har omtrent tre av fire husholdninger eid boligen de bor i. Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning, lav inntekt og mottakere av sosialhjelp og bostøtte.
I kapittel 3 ser vi på boligøkonomi. Hver fjerde norske husholdning har høy boutgiftsbelastning, og noe flere, hver tredje husholdning, opplever boutgifter som tyngende. Det er likevel de færreste som har problemer med å betale sine faste boutgifter. Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer. Vi viser også at de fleste unge boligkjøpere lånefinansierer boligen og halvparten av kjøpere i alderen 20-29 år får foreldrehjelp i forbindelse med boligkjøp.
Kapittel 4 og 5 omhandler henholdsvis boligens standard og bomiljø, som bygningstype, trangboddhet, problemer med fukt og råte og tilgang på trygge nærmiljø. Dette er sider ved boforholdene som har stor betydning for trivsel og livskvalitet. Vi finner en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og slike boforhold. Særlig er husholdningene med lavest inntekt, enslige forsørgere og unge utsatt for problemer knyttet til boligstandard og nærmiljø. Selv om en del barnefamilier bor trangt, har de i snitt tryggere nærmiljø enn andre husholdninger.
De aller fleste er tilfreds med boligen og nærmiljøet sitt. I kapittel 6 ser vi likevel at økonomisk utsatte grupper, de som leier boligen, og mottakere av bostøtte og sosialstønad noe oftere er utilfreds med boligen. Lav tilfredshet med boligen henger i størst grad sammen med forholdene som støy og problemer med boligstandard.
I kapittel 7 ser vi nærmere på opphopning av boligproblemer i befolkningen. Vi finner at det gjennomgående er slik at de som opplever utfordringer på ett område også i større grad har andre typer boligproblemer. En større andel av dem som bor i de største byene opplever en opphopning av boligproblemer enn i mindre sentrale strøk. Unge, enslige forsørgere, leietakere og lavinntektshusholdninger har også flere boligproblemer enn befolkningssnittet. I dette kapittelet har vi også sett vårt mål på opphopning av boligproblemer opp mot en definisjon av «vanskeligstilte på boligmarkedet». Analysen viser at en større andel av de vanskeligstilte har en opphopning av boligproblemer sammenliknet med andre husholdninger. Samtidig er det både mange av dem definert som vanskeligstilte som ikke har noen boligproblemer, og en del av dem som ikke faller inn under definisjonen likevel opplever en opphopning av boligproblemer. | nb_NO |
