Fra stønad til arbeid? Innvandrere med langvarig sykefravær, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger

Abstract

Denne rapporten gir mer detaljert kunnskap rundt statistikken knyttet til innvandrere fra ulike landgrupper og innvandrere etter innvandringsgrunn.

Langvarig sykefravær blant innvandrere var bare litt høyere enn i den øvrige befolkning i perioden 2004-2008. Høyest var fraværet blant innvandrere fra en del land på Balkan, mens innvandrere fra Afrika hadde lavest fravær. Tre faktorer som spiller inn her: dels status som flyktning fra krig, alder på innvandrerne og arbeidstilknytning. Bare vel halvparten av innvandrerne var i arbeid fem år etter fraværet, vel 10 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkning. Alle med langvarig fravær stiller svakere på arbeidsmarkedet enn dem uten. Langvarig fravær reduserer arbeidstilknytningen mest blant innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU, og minst blant innvandrere fra Afrika. Dette siste kan skyldes at innvandrere fra Afrika sammen med innvandrere fra Asia generelt har svakest arbeidstilknytning. Det gjelder også for langtidssyke innvandrere fra Asia og Afrika med høyest utdanning. Den svake tilknytningen viser seg også ved at andelen på arbeidsavklaringspenger (AAP) her er høy. Langtidssyke, både innvandrere og andre, har større fordel av gode arbeidsmarkedskonjunkturer enn dem som ikke har langtids fravær. Blant de langtidssyke klarer kvinner seg bedre enn menn på arbeidsmarkedet.