Geografisk analyse av nyboligbygging i Norge. Igangsettingstillatelser etter mål for sentralitet og konsentrasjon

Abstract

Rapporten tar for seg nyboligbygging uttrykt ved registrerte igangsettingstillatelser for boliger.

Igangsettingstillatelsene er hentet fra grunnlaget for byggearealstatistikken. Tillatelsene har fått hektet på koordinater ved hjelp av bygningsnummer, og det er gjort en del undersøkelser av dekningsgrad.

Byggearealstatistikken har tallgrunnlag med bygningsnummer fra og med 1983. Før år 2000 er det imidlertid noe manglende koblinger, 1-4 prosent på landsbasis, slik at geografiske fremstillinger og analyser på lavere nivå kan være problematisk. Det er blant annet av den grunn valgt å se særlig på nybygging i de senere år, perioden 2008–2018.

Fokus har vært på kommuner med lav eller høy nyboligbygging, dvs. få eller mange igangsettingstillatelser i forhold til antall eksisterende boliger. Kommunene ble delt inn i fem grupper, hvor øvre og nedre intervall var henholdsvis over 20 prosent og 5 prosent og mindre.

101 kommuner hadde lav nybygging i perioden 2008–2018. Mange av disse kommunene er i Nord-Norge, og her er det særlig kystkommuner som peker seg ut. Det er mange kommuner med lav nybygging også i Sør-Norge, men her gjelder dette spesielt mange kommuner i innlandet. Disse kommunene er typisk små målt i folkemengde og har lav sentralitet.

52 kommuner hadde høy nybygging i perioden 2008–2018. Disse kommunene er nesten utelukkende i Sør-Norge. En del av kommunene med høy nybyggingsandel er relativt små målt i folkemengde.

Boligmassen i kommuner med svært lav nyboligbygging er dominert av småhusbebyggelse.